Utbyggingen av Lillehammer brannstasjon er ikke del av en tiurleik

GOD STANDARD: Prosjektplanene for Lillehammer brannstasjon bør omgående gjennomgås og justeres til en god, men nøktern standard, skriver Ola Skrautvol (Sp).

GOD STANDARD: Prosjektplanene for Lillehammer brannstasjon bør omgående gjennomgås og justeres til en god, men nøktern standard, skriver Ola Skrautvol (Sp). Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Jeg har registrert to innlegg som svar på mine artikler av 28. august og 19. september om kostnadsbruk og prioriteringer for ny brannstasjon. Brannsjef Knut Birger Bakken var på arenaen med sitt innlegg 20. september. GD kom med sin tydelige leder 23. september, og så kom tidligere brannsjef Svein-Erik Kloumann med et svar 10. oktober.

Verken Bakken eller Kloumann tar tak i utfordringen jeg tar opp i mine innlegg, nemlig ressursbruk og økonomi for ny brannstasjon. Begge entrer debatten og «bruser med fjærene» og vil skremme bort alle som utfordrer «deres arena». En felles kommunal arena der vår kommuneledelse, med sin prosjektstab, og våre politikere har både prioriteringsansvar, styringsrett og et uomtvistelig økonomiansvar.

Jeg er sikker på at både Bakken og Kloumann har fulgt med i den overordna økonomiske situasjonen for Lillehammer kommune det siste året, også i økonomien for prosjekter og enkeltselskaper som har vist mangelfull økonomistyring.

Jeg kan nevne Nordre Ål skole, ny vannforsyning på Hovemoen. I samme kategori ligger ukontrollert pengebruk i Lillehammer Skifestival og i sektor for Helse og omsorg. Lillehammer Olympiapark har også tatt på seg World Cup 2019 og Raw Air 2020 i strid med politisk vedtak av 21.2.2019.

Vi kan rett og slett ikke ha det slik i Lillehammer kommune at særinteresser i kommunale etater og selskaper overkjører politiske beslutninger, eller kommunaldirektørens tilrådinger.

Aktiviteter og ambisjonsnivået i Lillehammer kommune må tas ned med kontroll, og helt nødvendige prioriteringer for helheten må tas slik at ikke hvert enkelt prosjekt får leve sitt eget fristilte liv.

Den klassiske situasjonen har vært at gjennomføringen ikke har vært i samsvar med premissene for økonomi og arealrammer som ble opplyst da prosjektene ble initiert. Nettopp dette fører til en utvikling med en kritisk økonomi som kommunen over tid ikke kan håndtere. De enkelte prosjektene og selskapsstyringen har medført 100-talls millioner i merforbruk.

Hovedansvaret for dette må adresseres mot vår kommunaldirektør Tord Buer Olsen som må skalere prosjekter, og sørge for gjennomføring, i samsvar med fornuftige arealrammer og en nøktern, men tilstrekkelig økonomi.

Historien viser at det ikke er sørget for rammebetingelser som oppfyller disse elementære kravene. Til og med de ansvarlige i kommunens fagetater peker tilbake på politikerne og gir de ansvaret for de økonomiske overskridelsene.

Denne arbeidsformen må opphøre. Profesjonell styring må inn fra dag én, der økonomi, utforming og prinsippvalg må fastlegges før startskuddet til detaljutvikling av prosjektene kan gis.

Når brannsjef Bakken uttrykker at ny brannstasjon skal bygges for de neste 100 år skjønner de fleste at det blir feil. Og når Kloumann, med sin byggfaglige bakgrunn, snur fokuset på hodet og antyder at det er underbudsjettering som er årsaken til overskridelser, så blir det like feil.

Vi har historien om «Stortingsgarasjen» i friskt minne. Stupetårnet på Hamar er i samme kategori, og her på Lillehammer har vi mange utgaver med samme diagnose.

Når overskridelsen på Lillehammer Kunstmuseum og kino ble over 100 prosent, eller 50 millioner i 2016 og førte til en sterkt kritisk revisjonsrapport så uttalte vår rådmannen at dette skal vi lære av.

Det grunngitte spørsmålet er: Hva har vi egentlig lært siden 2016?

Verken brannsjefen, eller andre, vet hva utviklingen og kravene vil være om 100 år. Nettopp derfor bør vi bygge en brannstasjon med nødvendig måtehold for de første 25 årene og tilrettelegge for mulige utvidelser, eller påkrevde endringer for de neste 75 år.

Prosjektplanene for Lillehammer brannstasjon bør derfor omgående gjennomgås og justeres til en god, men nøktern standard i et konstruktivt kommunalt samarbeid med våre politikere.

Ola E. Skrautvol, kommunestyrerepr. (Sp), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags