Utenom en utrolig sentraliseringsiver er det vanskelig å se om det finnes noe som forener denne regjeringen

- En ny sentralisering innenfor rettsvesenet er på gang, men hva er egentlig problemet i rettssystemet?

- En ny sentralisering innenfor rettsvesenet er på gang, men hva er egentlig problemet i rettssystemet?

Av
DEL

debatt
Vi har gjennomført et lokalvalg som ga store endringer. De fire regjeringspartiene gikk tilbake for andre valg på rad. Valget var et tydelig ønske om en annen politisk retning, og en reaksjon mot nye politiske kløfter i Norge. Vi som vil ha nærhet i hele landet står tydeligere og tydeligere fram.

Kløftene blir til på ulikt vis, men med tydelige fellesnevnere. Avstanden er mellom de som kan regne med rask akutt hjelp, og dem som opplever at de statlige nødetatene trekker seg ut av deres lokale samfunn. Grunnleggende samfunnsberedskap er blitt et prosjekt for å rasjonalisere innen direktorat og foretak. Vi får skiller mellom dem som kan ta digitalisering og moderne infrastruktur for gitt, og de lokalsamfunnene som får beskjed om at strømkabler ikke kan bygges, at telefonledninger blir kuttet, at mobilnettet ikke fungerer, og som bare kan drømme om bredbånd til en akseptabel pris.

Det blir skapt kløfter mellom de områdene der statlige arbeidsplasser og investeringer øker, og de områdene av landet der statlige arbeidsplasser forsvinner uten at noen tar noe som helst politisk ansvar for det. Det kaller vi i Senterpartiet for den stille sentraliseringen. Den finner sted i hver etat, uten at noen ser de samla konsekvensene. Reaksjonene i valget handler også om en regjering som mener at sentralisering og ulikhet er noe som skjer helt av seg selv.

Nå står vi overfor nye vegvalg. For domstolkommisjonen som regjeringen satte ned, var mandatet klart knyttet til struktur. En ny sentralisering innenfor rettsvesenet er på gang, men hva er egentlig problemet i rettssystemet? Det er ikke små tingretter, men manglende kapasitet, koordinering og ressurser. Sentralisering kommer ikke til å løse disse problemene. I stedet vil det nok en gang bety at distriktskommuner blir tappet for flere hundre statlige arbeidsplasser. Staten vil trekke seg ut av deler av landet og heretter bli sentralisert til de store byene. Dette kommer etter en politireform som mildt sagt har blitt omdiskutert. I ytterste konsekvens, blir rettssikkerheten sentralisert.

Fram til nå har det vært en fordel at norske distriktskommuner som har avgitt areal og naturressurser, har fått beholde en del av verdiene fra kraftvirksomhet. Regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle se på dette. Det utvalget foreslår å legge de inntektene direkte inn til staten – nok en gang et forslag som vil være et beinhardt angrep på Distrikts-Norge og ressursene kommunene har til å sikre sine innbyggere gode tjenester. Regjeringa kaver nå for å fraskrive seg ansvar for utvalget de selv har satt ned. At flere utvalg har avgitt innstillinger som ikke er vedtatt, gir rom for å tenke seg godt over om kost/nytt tjener saka.

Historien om dagens regjering er historien om fire partier som synes å være mest opptatte av å holde på makta, koste hva det koste vil. Utenom en utrolig sentraliseringsiver er det vanskelig å se om det finnes noe stort felles prosjekt eller noen felles retning som forener denne regjeringen. Dette retningsløse prosjektet har derimot fått store negative konsekvenser for veldig mange mennesker. Det har betydd et sterkt angrep på næringsfriheten og kanskje muligens ruin for de pelsdyrbøndene som nå har fått yrkesforbud. Det har betydd sentralisering av tusenvis av statlige arbeidsplasser.

Senterpartiet ønsker en reell beredskap i hele landet. Vi ønsker grunnleggende infrastruktur. Vi jobber for nærhet. Og alt dette mener vi politisk arbeid og folkevalgt styring skal stå for. Hvilken retning samfunnsutviklingen tar, må det god politisk ledelse til for å styre. Vi trenger en ny politisk retning. Høstens kommune- og fylkestingsvalget har vært en god start.

Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepr. (Sp), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags