Utmattelsesstrategi

- Nå er det på tide at vi som sitter med fagkompetansen blir hørt, skriver ansatterepresentanter ved Granheim lungesykehus.

- Nå er det på tide at vi som sitter med fagkompetansen blir hørt, skriver ansatterepresentanter ved Granheim lungesykehus. Foto:

DEL

leserinnlegg
Jeg leste i GD 15. januar om intensivsykepleier Stine Brunsberg som refererer til at sykepleiere på Sykehus Innlandet Lillehammer er utmattet etter mange års kamp. Dette kjenner vi oss godt igjen i på Granheim Lungesykehus.
Prosessen med flytting startet på Granheim Lungesykehus allerede i 2015 til Sykehuset Innlandet Gjøvik. Det er derfor skrevet mye om dette tidligere. Det ble kjempet iherdig, og prosessen ble stoppet pga at den ikke kunne forsvares økonomisk. Så flyttespøkelset har vært over oss i mange år.
I oktober i 2018 blir vi igjen konfrontert med flytting. Denne gangen til Sykehuset Innlandet Lillehammer. Dette var kun økonomisk begrunnet. Pr dags dato har vi fortsatt ingen plassering og ingen oversikt over økonomisk innsparing på flytting. Vi vet ikke hvor mange ansatte det blir behov for, eller hva tilbudet for lungepasientene skal inneholde. Hvor mange pasientsenger? Det er med andre ord mye usikkerhet. Usikkerheten gjelder både ansatte og pasienter.
Det har vært mange lovnader om at Granheim skal flyttes i sin helhet. Når man ser lokaler som hittil har vært vurdert (mange avdelinger på sykehuset) er det vanskelig å beholde tilliten. Tross lovnader om at Granheim skal bestå som en enhet i Sykehuset Innlandet Lillehammer, velger flere sykepleiere å slutte i denne prosessen. Det er ikke med glede de slutter, men med den nevnte usikkerheten og flyttemarerittet hengende over seg, velger de da andre og tryggere arbeidsplasser. Samtidig med flytteprosess, og at personalet har valgt å slutte, har vi også hatt en omstillingsprosess der nedbemanning har vært et faktum. Kompetansen smuldres bort og tilbudet for pasienten blir endret. Fag og miljø forvitres.
Nå som vi ser at økonomi teller mest innen helseforetaket, går det igjen utover en stor pasientgruppe som vi er svært glad i, nemlig lungepasientene. Rehabilitering skal dreie mer over fra døgn til dag, og kommunene rundt omkring skal ta over mer av ansvaret. Etter vår mening vil dette gi et mye dårligere tilbud. Mange lungepasienter vil ikke klare å benytte seg av et dagtilbud, med lange reiseavstander og de begrensninger som lungesykdommen gir de i hverdagen. De sykeste vil bli svingdørspasienter på medisinske poster hvor det også skjæres ned. Kommunene har heller ikke økonomi til å ta seg av de som trenger hjelp i dag.

Når vi daglig leser i avisene at kommunene må spare inn på helse og sosial, mens flere og flere pasienter skal ha et kommunalt tilbud. Hvor er logikken?
Granheim Lungesykehus er i dag det eneste offentlige lungesykehuset i landet. Det er i dag fritt sykehusvalg. Slik Granheim Lungesykehus er i dag, har vi mulighet til å ta imot gjestepasienter fra andre helseforetak. Det er derfor ikke bare Innlandet sine lungepasienter som får et dårligere lungetilbud når vi nå skal blir underlagt Sykehuset Innlandet Lillehammer. Og slik vi ser det, vil gjestepasienter være en inntekt for Sykehuset Innlandet.

Trenden er at private aktører tar mer og mer over funksjoner som hittil har vært offentlig. Sykehuset Innlandet er med å finansierer disse private plassene, selv om de har egne tilbud. Hva er økonomien i dette? Det er VIKTIG å ta vare på et offentlig sykehus/helsevesen slik at det ikke blir hver enkelt pasient sin økonomi som skal bestemme hvem som får riktig og god helsehjelp.

Vi er redde for at Styret og Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet glemmer og ikke har nok kunnskap om tilbudet som Granheim Lungesykehus har i dag. Vi har alle former for lungediagnoser og vi har både kartlegging/vurdering, utredning og behandling i tillegg til rehabilitering. Hva blir dette tilbudet når vi flytter inn på en sykehusavdeling? Det er forespeilet en del forslag om hva vi skal gjennomføre når vi en dag blir flyttet, men vi har ikke sett eller hørt hva dette koster eller krever av ressurser.
Alt dette føles som et luftslott som vi ikke aner konturene av og som igjen fører til usikkerhet og utmattelse.
Vi håper derfor at vi sammen som helsepersonell kan åpne øyene til de som sitter og bestemmer hvordan dagens helsevesen skal være. Nå er det på tide at vi som sitter med fagkompetansen blir hørt.


Kari Wiegaard, Spesialsykepleier Lunge
Annette Sørsveen, Psykiatrisk sykepleier
For personalet Granheim Lungesykehus

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags