Vegpengene koker bort i unødvendig byråkrati

- De vegene vi har er de vi trenger mest og det er vedlikehold av disse som bør være fylkeskommunenes fremste prioritering, skriver Mizanur Rahaman (SV).

- De vegene vi har er de vi trenger mest og det er vedlikehold av disse som bør være fylkeskommunenes fremste prioritering, skriver Mizanur Rahaman (SV).

Av
DEL

leserinnleggLederen i GD om fylkesvegstandarden avsluttes med setningen «Fylkesvegene trenger mer penger, og mindre politisk spill». Jeg kunne ikke vært mer enig.

Mens regjeringen har brukt milliarder på riksveger med Rolls-Royce standard har fylkesvegene i sin helhet blitt overlatt til en sultefôret fylkeskommune. Økt etterslep er resultatet.

I en slik situasjon må det tilføres mer penger for oppgradering av fylkesvegene framfor bygging av motorveger. Men det motsatte skjer, og mer av vegpengene koker bort i unødvendig byråkrati som regionreformen og avvikling av sams vegadministrasjon fører til. Der man tidligere har hatt en stordriftsfordel ved at Statens vegvesen har hatt ansvaret for både riks- og fylkesvegene, må de nå hver for seg drifte og forvalte sine veger. Det betyr mer byråkrati og mer penger til administrasjon. Jobber må gjøres dobbelt og driften vil bli svært ineffektiv, irrasjonell og kostbar.

Irrasjonelt og kostbart er også dagens uryddige eierskap der kommuner og fylkeskommuner eier hver sin objekt på samme vegnett. Det kryr av eksempler der kommuner eier og drifter veglys langs fylkesveger mens fylkeskommuner eier og drifter veger som ikke har en regional funksjon. Slikt er irrasjonelt og skaper kronglete og kostbare drifts- og forvaltningssystemer.

En opprydding av dette er høyest nødvendig. Når fylkeskommuner ønsker å overføre veger til kommuner, er meningen å rydde opp i dette rotet og på denne måten frigjøre mer penger til veg, både for seg selv og for kommuner. Ingen er tjent med irrasjonell drift, som i tillegg er kostnadskrevende. Når kommuner tar over fylkesveger, skjer det som regel i bytte mot at fylkeskommunen tar over noe annet fra kommunen. Målet er en nødvendig opprydding der begge kan få en gevinst. Slikt vil frigjøre mer penger til veg, men blir ofte stoppet på grunn av det «politiske spillet».

Innlandet blir snart den nest største vegeieren i hele landet. Det betyr mye ansvar og store forpliktelser, men mindre penger. Kostnader knyttet til etablering av vegadministrasjonen vil ikke bli dekket av staten i sin helhet. Stordriftsfordelen forsvinner og driftskostnadene vil øke. Framtiden er ikke lyst for fylkesvegene. Men det finnes håp og mye kan gjøres.

Fylkeskommunen må vise seg som en dyktig vegeier som unngår politisk spill og bevilger mer penger til vedlikehold. Snorklipping er gøy, men det er ikke nye veger som er viktigst. De vegene vi har er de vi trenger mest og det er vedlikehold av disse som bør være fylkeskommunenes fremste prioritering. Oppland har vært en god vegeier, nå må Innlandet vise at det nye fylket kan bli enda bedre. Det fortjener bilistene i et langstrakt fylke som Innlandet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags