Velferdsteknologi – et nytt klasseskille?

- Er begrepet «velferdsteknologi» en spire til et nytt klasseskille, spør Jørund Hassel.

- Er begrepet «velferdsteknologi» en spire til et nytt klasseskille, spør Jørund Hassel.

Av
DEL

leserinnlegg
Den gangen ordningen med trygghetsalarmer kom, var Rogaland et foregangsfylke på å innføre den nye teknologien. Prinsippet var som følger; politikerne lovte at alle som ville ha trygghetsalarm skulle få det.

Men nyvinningen kostet – og langt mer enn politikerne så for seg. Noen måtte jo betjene systemene. Det innebar at brukerandelene gradvis økte år for år. Noe som medførte at de med dårligst økonomi måtte levere trygghetsalarmene inn igjen – for økonomien strakk ikke til. Med det resultat at helse- og omsorgsetatene fikk et «overskudd» av trygghetsalarmer.

Etter at Høyres kjernevelgere, millionærene, hadde fått dekket sine behov for trygghetsalarmer – godt subsidiert av fellesskapet - gikk Høyre og skrøt av «full dekning» med trygghetsalarmer i Rogaland. Det oppsto et klasseskille på trygghetsalarmer. Det forskjellsamfunnet som Høyre og Fremskrittspartiet i dag kaller for «velferdssamfunnet».

Det nye moteordet i disse dager er «velferdsteknologi» (på velferdstjenester).
Velferdsteknologi skal visst nok spare det offentlige for masse penger. Og er en del av rasjonaliseringsgevinsten, og begrunnelsen som forsvarer store kutt i økonomiske overføringer, til sykehus, kommuner og fylkeskommuner fra Fremskrittspartiet og Høyre. Regjeringen tar med andre ord ut store deler av rasjonaliseringsgevinsten før teknologien er kommet på plass.

I den forbindelse har jeg lagt ned følgende påstand ovenfor flere politikere fra Stortinget, regjering, og partitopper både sentralt og på fylke (unntatt Rødt og Miljøpartiet de grønne): «Velferdsteknologi er et diffust begrep, og et ord, som politikere skyver foran seg – hver gang det skal kuttes i bemanning og velferd». Påstanden er fulgt opp med følgende spørsmål.

1. Hva koster denne velferdsteknologien?
2. Hva, hvem og hvilke oppgaver skal denne velferdsteknologien erstatte?
3. Hvem skal betale for den?

Svarene kan oppsummeres slik; velferdsteknologi er fremtiden. Det kan være robotteknologi, trygghetsalarmer, medisindosetter, komfyrvakt, GPS-verktøy o.l.
Kristelig Folkeparti antydet at pårørende og frivillige bør ta et større ansvar i omsorgstjenestene i fremtiden. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier at velferdsteknologi ikke nødvendigvis skal erstatte varme hender, men være et supplement. Underforstått; det kan bety en tilleggskostnad.

Det er ganske påfallende at ingen av partiene svarer tilfredsstillende på spørsmålet hva velferdsteknologien koster, eller hvem som skal betale. Er begrepet «velferdsteknologi» en spire til et nytt klasseskille – tilsvarende erfaringene fra Rogaland og trygghetsalarmer er beskrevet?

Jørund Hassel, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags