Vil historien gjenta seg og føre til framskritt?

Av
DEL

leserinnlegg
På nasjonaldagen i 1976 brast Roppadammen. Gausdal Elektrisitetsverk, som hadde bygget Roppa kraftverk året før, gikk konkurs. Norges Vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE) sørget for at andre måtte overta elforsyningen i Gausdal.

Lillehammer hadde da sitt elverk, Lillehammer Elverk. Og etter forhandlinger ble det inngått avtale om at Lillehammer skulle overta elforsyningen i Gausdal og Lillehammer Elverk ble omdannet til Sør-Gudbrandsdal Energiverk. Selskapet ble dannet som et kommunalt foretak etter kommuneloven, og det ble ikke utbetalt utbytte fra selskapet slik det er i dag. Eierfordelingen ble derfor ikke sett på ut ifra at det skulle gi inntekter til kommunene. Som nøkkel for eierfordelingen i selskapet ble folketallet i de to kommunene brukt. Det ga en eierandel på Gausdal på 23 % og 77 % på Lillehammer.

Samtidig gikk også Moksa kraftanlegg konkurs, og elforsyningen i Øyer måtte overføres til andre. Den nærmeste til å overta var Lillehammer, men Øyer gikk derimot til Gudbrandsdal Energi. Sør-Gudbrandsdal Energiverk ble omdøpt til Lillehammer og Gausdal Energiverk (LGE). LGE ble omgjort til aksjeselskap i 1997, og etter det har kommunene fått utbytte etter nøkkelen 23/77.

Jeg kom til selskapet i 1995 og i 1999 inngikk vi avtale om å fusjonere med Hamar og Ringsaker Energiverk (HRE) og dannet Eidsiva Energi i 2000. Etter det har Gausdal og Lillehammer mottatt betydelige millionbeløp i utbytte og andre utbetalinger. På grunn av Roppadammen som brast i 1976 og at Lillehammer ga Gausdal 23 % i LGE, nyter Gausdal årlig en millionstrøm av penger fra Eidsiva Energi.
Vil historien gjenta seg? Til tross for milliongavene fra Lillehammer og Eidsiva Energi, ser vi at Gausdal kommune er på randen av at staten må overta ansvaret for kommunens drift. Historien er således i fred med å kunne bli gjentatt i forholdet Gausdal-Lillehammer.

Nå er i tillegg også Lillehammer ute å kjøre økonomisk. Og det gjør det enda mer aktuelt at historien gjentas.
Men denne gangen bør det ikke bare bli Gausdal og Lillehammer. Selv om Øyer gikk nordover med elforsyningen, hører de hjemme sammen med Lillehammer og Gausdal. Hadde dette vært en sammenslått enhet, ville det ikke vært behov for verken regionråd eller interkommunalt politisk råd. Et slikt råd har heller ingen beslutningsmyndighet mens en sammenslått kommune vil ha myndighet og ha langt større tyngde og slagkraft utad.

Vi trenger ikke å gå lenger enn til nabokommunen Ringsaker for å finne en kommune som er stor og sterk nok, og ikke har behov for interkommunalt politisk råd. Det er tilsvarende vi også har behov for i sørdalen i dag. En sterk kommune som makter å ivareta kommunens primæroppgaver og samtidig være regional motor og pådriver for utvikling. I tillegg vil en sammenslått kommune være rasjonell og økonomisk fordelaktig å drifte i forhold til dagens tre enheter. Noe som er sterkt tiltrengt. En slik endring setter imidlertid krav til kommunedirektører og politisk ledelse som må ha tyngde og tørre å gå foran og ta de større grepene.
I energiforsyningen tok vi de store grepene for over 20 år siden noe kommunene nå nyter av hvert eneste år. Er tiden snart moden for at det også må skje noe tilsvarende med kommunene?

Gunner Myhren, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags