Yrkesfag for framtida

Stavanger  20170109.
Olje og energiminister Terje Søviknes besøker Rosenberg på Hundvåg i Stavanger. 
Statsråd Terje Søviknes snakker med Marcus Olsen Johnsen som er lærling. 
Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Stavanger 20170109. Olje og energiminister Terje Søviknes besøker Rosenberg på Hundvåg i Stavanger. Statsråd Terje Søviknes snakker med Marcus Olsen Johnsen som er lærling. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 
En ting er sikkert: Skal vi klare å utvikle landet vårt videre, er vi helt avhengige av dyktige fagarbeidere. I NHO sitt kompetansebarometer for 2018 svarte 62 prosent av bedriftene at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdannelse de neste fem årene. Personer med fagbrev er mangelvare i det norske næringslivet, noe som er en stor utfordring vi må ta på høyeste alvor.

For å kunne svare til etterspørselen etter fagarbeidere må vi ta politiske grep som sikrer at flere elever fullfører løpet sitt på videregående skole.

I Hedmark lå vi i 2019 0,8 prosentpoeng over det nasjonale snittet for gjennomføring av videregående skole etter fem år. I 2013-kullet fullførte 89,7% av de som gikk på studiespesialisering, mens bare 66,5% av de som gikk yrkesfag fullførte. For Oppland var tilsvarende tall for studiespesialisering 89%, og yrkesfag 60%. Gjennomsnittet der var 1% under landsgjennomsnittet.

Selv om fylkene har hatt en framgang i gjennomføring de siste årene, skal vi ikke si oss fornøyde. Vi har fortsatt en stor jobb foran oss, spesielt når det gjelder fullføringprosent for yrkesfag. Dette er noe Senterpartiet tar på alvor, og som vi vil prioritere høyt inn i det nye fylkestinget i Innlandet.

En opplagt utfordring er at det er mangel på lærlingplasser. Senterpartiet har som mål at det skal være lærlingplass til alle kvalifiserte lærlinger. Et tiltak som kan bidra til dette er å opprette en fylkeskommunal lærlingebank for formidling mellom skoler, lærlinger og bedrifter. Samtidig må både bedriftene og det offentlige være sitt samfunnsansvar bevisst. For å kunne dekke etterspørselen etter faglært arbeidskraft må alle være med og ta sin del. En investering i kompetanse er en investering i framtida.

Næringslivet, kommunene og fylkeskommunen må spille på lag for å sikre flere lærlingplasser. Vi må utnytte de lokale mulighetene innenfor de ulike fagretningene, og se dette i sammenheng med tilbudene som tilbys rundt om i regionene. Det gjelder å finne gode løsninger på utfordringene man ser, for eksempel innenfor sesongbasert turisme. Noen fagretninger krever bedre formidling mellom næringsliv og skole, mens andre krever mer mellom elev og skole. Om ikke alle aktørene spiller på lag, kommer vi ingen vei.

I tillegg til å sikre flere lærlingplasser, må vi gi de som allerede har lærlingplass et bedre tilbud. Vi må styrke opplæringskontoret sine muligheter til faglig oppfølging, og gi bedre kursing til rettledere for å sikre god kvalitet på lærlingplassene. Lærlingene må beholde elevstatusen i lærlingtida, slik at de fortsatt har tilknytning til og rettigheter ved skolen. Skolenes utstyr må være oppdatert, og gjenspeile det som møter elevene i lærlingtida og i arbeidslivet.

Elever som trenger mer fleksible utdanningsløp burde tilbys det - én modell fungerer ikke for alle. Da kan det være nyttig å kunne veksle mellom teori og praksis, slik at man får et mer motiverende og individuelt tilpasset løp. I tillegg må den økonomiske situasjonen til lærlingene styrkes, og der ønsker vi blant annet å gi dem studentrabatt på kollektivtrafikk. Dette er bare noen få tiltak, men de kan være med på å bidra til å gi yrkesfagelevene et bedre grunnlag til å fullføre utdanningen sin og oppleve videre mestring ut i arbeidslivet. Å utdanne flere fagarbeidere er i alles beste interesse, og det trengs tiltak nå.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags