Gå til sidens hovedinnhold

Dekningen av det Amerikanske valget

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Høsten store media-happening i oktober har vært det amerikanske presidentvalget. (Mens vi venter på trønderske langrennsløpere med snørr over halve ansiktet). «Du kan stemme på hvilket parti du vil, sa Josef Stalin. Men det er vi som teller stemmene som bestemmer». Det samme sa Donald Trump på diktatorisk vis i går morges, og mediekanalene rundt om i hele verden, med tunge aktører som NRK, rykke ut og tolket det som om at det amerikanske valget var for fullt av følelser?

Bak kommentaren fikk lytteren en følelse av at amerikanerne var offer for et kynisk spill med velgernes egoistiske fordommer og følelser i spill? Men hvem er det som lever av disse følelsene? Hvem er det som skaper dem? Og hvem er Donald Trump? Hva er det hans velgere ønsker? Er amerikansk politikk et produkt av innbyggernes egne ønsker om er bedre liv? Et bedre lokalsamfunn? En bedre lønn å leve av? Å gjøre Amerika Great Again? Eller en bedre verden? Eller er amerikansk politikk et manipulert ønske om å påvirke oss ved å dytte på oss en rekke kunstig kommersiell produkter av rene økonomiske hensyn? At vi alle skal få en del av den amerikanske drømmen og et bedre liv ved å kjøpe ny traktor eller en ny bil, bytte ut sofaen eller kjøpe nye gardiner? Er det det samme media som av økonomiske behov er tvunget til å følge kommersielle krav om å vinne et positivt klikk, er det de som er den virkelige taperen? Eller er vi det alle? Donald Trump inkludert?

Det finnes media som tar dette på alvor. Det såkalte Medstøms-Mediene som disse Trompistene er opplærte av Fox-news til å sverte og se ned på, de som ut fra egen ryggmargsfølelse og en kanskje en bestått eksamen fra exphil, med journalisthøgskole og greier, forsøker å tolke verden og hva som er sant og usant i den i den offentlige debatten. Men vil disse tapre riddere av sannheten fortsette å ri inn i solnedgangen etter å ha vunnet kamper om våre følelser? Mot alle reklamefolka og «First Hous-ansatte» alle de tidligere Auf-skolerte broilerne med erfaring fra statsrådstaburetter?

Dette er hva jeg spør meg om etter siste ukes mediekjør rundt det Amerikanske valget. Men her ble det mange spørsmålstegn. Da vi fikk TV på slutten av 1960-tallet var et av de mest populære seriene det enkle liv på prærien. Fy hvor Amerika og verden har forandra seg siden den gang. Men kanskje er det noen som kan tenke litt høyt om verden videre?

Svein Tore Fauskerud, Lillehammer