Ja, det er langt fra nord i Gudbrandsdalen til Hamar. Ja, det er skrøpelig å være velger og måtte velge politikere man knapt kjenner verken ansiktet eller navnet til. Men det er ikke mye verre i dag enn det var i gamle Oppland og Hedmark. Og det er mulig å gjøre noe med det, hvis det er viktig.

- Opprettholdes Innlandet fylkeskommune, øker sannsynligheten for at Oppland og Hedmark blir nedlagt som valgkretser til stortingsvalget i framtida, sier samfunnsforsker Jon Helge Lesjø. Det blir litt som å spå i kaffegruten. Valglovutvalgets flertall fastholder at dagens 19 valgkretser til stortingsvalget skal videreføres, også med dagens fylkesinndeling. Det er like lite et folkekrav å gjøre noe med dette, som det var å få gjort noe med fylkesgrenser og organiseringen av regional stat da regionreformen ble kompromisset fram i Stortinget. Stort sett så gir vi blanke …

Diskusjon om valgkretser er viktig, men den bør handle om demokratiutvikling i regionene, og ikke om stortingsvalg.

Mangeårig valgforsker Bernt Aardal var med i Valglovutvalget. Han berører noe vesentlig når han til GD snakker om at valgdistriktene handler om at folk som bor der skal ha en tilknytning til stedet, og at de stortingsrepresentantene som velges derfra representerer disse velgerne. Han peker på at et valgdistrikt binder valgte personer til en bestemt geografi, og til dem som bor i dette området.

Dette er relevant for debatten om Innlandet, om opprettholdelse eller deling. I stedet for å snakke om fylkesstruktur, om grenser og beregninger av økonomiske konsekvenser som alle i skyttergravene bruker og misbruker så langt det går an, kunne vi hatt en debatt om hvordan vi løser ulemper knyttet til lange avstander, manglende kontakt mellom velgere og folkevalgte, og avmektighet som følge av det samme.

Jeg er enig med alle som snakker om at det er langt fra Skjåk til Hamar, og som sier det kan være vanskelig å forholde seg til ukjente listekandidater. Jeg er bekymret for at makta i Innlandet konsentreres til befolkningstunge deler av fylket, og at dette blir en greie først og fremst for folk rundt Mjøsa. Og dersom følelsen av manglende representasjon får sette seg i flere av fylkets regioner, undergraver det legitimiteten til det regionale, folkevalgte nivået. Likevel; svaret er ikke å lage mer puslete fylker enn vi hadde før vi fikk Innlandet. Det er det folkeavstemningen om Innlandet kan ende med. Gamle Oppland har mistet to kommuner, og den tredje er kanskje på tur ut. Noe liknende kan skje sør i gamle Hedmark.

Regionreformen skulle også være en demokratireform. Som sådan var den ikke særlig vellykket. Hvis regional demokratiutvikling var viktig, hadde vi nå diskutert valgordning og ikke struktur. Hvis regional demokratiutvikling var viktig, ville et rødgrønt fylkesting ha snakket med partifeller i Regjeringskvartalet om mulighetene for å prøve ut noe nytt.

Ved stortingsvalg har vi stelt oss slik at ikke alle stemmer teller likt, og denne måten å gjøre det på er lite kontroversiell. Kongeriket er delt i valgkretser, og representantene som skal velges er fordelt etter både befolkningsgrunnlag og valgkretsenes areal. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at det ikke tenkes i slike baner i store Innlandet, og i andre store fylker. Ikke minst fordi frykten for sentralisering av makt har vært en av hovedgrunnene til motstand mot hele Solberg-regjeringens reform.

Også blant politikere som vil videreføre Innlandet fylke, må det være folk som er bekymret for økt distanse mellom folk og folkevalgte, og for at innbyggere i store deler av fylket etter hvert får følelsen av å mangle representasjon. Det er kanskje ikke en trussel mot Innlandet spesielt, eller mot det som kan bli et litt mindre Oppland og Hedmark enn vi hadde. Men det er en trussel mot det regionale, folkevalgte nivået.

Del Innlandet inn i valgkretser, gi innlendinger politikere de vet hvem er, og sørg for at fylkestingene også i framtida speiler det rike mangfoldet Innlandet representerer, også geografisk. Kanskje kan det prøves med hjemmel i Lov om forsøk i offentlig forvaltning. Går ikke det, går det alltids an å gjøre en lovendring som gjør det mulig.