Gå til sidens hovedinnhold

Demokrati i en rettsstat

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Gunnar Tore Larsens påstand om at undertegnede bedriver et angrep på rettsstaten – ved å beskrive behovet for en grunnlovsdomstol i Norge krever en kommentar (gd.no, den 09.06.2021).

Saken handler om å ivareta grunnleggende konstitusjonelle rettsregler i Norge – i betydning at det skal være samsvar mellom utøvende makt og Norges Grunnlov.

Mer en halvparten av alle land i Europa har en egen grunnlovsdomstol, hvor kanskje den tyske føderale grunnlovsdomstolen (Bundesverfassungsgericht) – som behandler konstitusjonelle spørsmål -kan være en modell for en grunnlovsdomstol i Norge.

Utgangspunktet må alltid være er at det er loven som er garantisten for folkets rettigheter, og som skal ivaretas parallelt med ulike tilknytninger til internasjonale traktater eller medlemskap i internasjonale organisasjoner.

Behovet for en Grunnlovsdomstol må veies opp mot den lojalitetsplikten som Norge er bundet av – om å måtte følge EU-retten – allerede før vi tenker på å utforme en egen lov eller forskrift (protokoll nr. 1, art 7 – i EØS-avtalen, og solidaritetskrav – og kravet til «ensartethet» (EØS-lovens art 105 til og med art 107). Det kalles for «forvirkninger».

Det er beskrevet slik; «Forvirkninger av rettsakter – som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen», sitat:

«I sak C-129/96 (Inter-Environnement Wallonie) kom EU-domstolen fram til at det følger av lojalitetsplikten at medlemsstatene /mens fristen (for gjennomføring) løber, skal avholde sig fra at træffe foranstaltninger, der kan bringe virkeliggjørelsen av det i direktivet foreskrevne resultat i alvorlig fare». Og videre, sitat:

«Dette gjelder tilsvarende i tilfeller der bestemmelser i en ny rettsakt åpner for særlige overgangsordninger eller pålegger medlemsstatene fremtidige resultatforpliktelser. Unnlatelsesplikten retter seg mot samtlige nasjonale myndigheter og omfatter [«enhver generell eller spesifikk foranstaltning, der kan framkalde en sådan fare»]. Og endelig, sitat;

«Dersom norske myndigheter skulle misbruke gjennomføringsfristen til å undergrave den fremtidige virkningen av en rettsakt, vil dette kunne påtales av ESA (EFTAs overvåkingsorgan) i form av traktatbruddsøksmål for EFTA-domstolen. (Kilde: Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen/ EØS-rett – side 375 og 376).

Siden Norge ikke er medlem av EU – betyr det at Norge verken har tale-, forslags- eller stemmerett når EU utarbeider lover som får konsekvenser for Norge, samtidig som det setter det norske demokratiet ute av spill.

Det påkaller derfor et enda sterkere behov å etablere en Grunnlovsdomstol i Norge for verne om vår Grunnlov. Å legge Norges Grunnlov i forhandlingspotten i et politisk spill, for å få markedsadgang, er neppe intensjonen med hvert land – hver sin Grunnlov.

Jørund Hassel, Styremedlem Oppland Nei til EU, Lillehammer