Gå til sidens hovedinnhold

Den brutale stillheten bygdene ikke vil ha

AKTUELT


Selvsagt setter kona og jeg pris på stillheten rundt hytta vår på Hanestadkjølen i Rendalen. Slik det var da vi kom til naturskjønne Rendalen i 2007. Iblandet liv og bjøller fra mange hundre sauer i det 70 km² store beiteområdet.

14 år senere har Erna Solbergs politikk erobret bygda. Det er bare stille. Helt stille.

Sauen i utmarka er borte. Beiteressursene er overlatt til naturens gang. Inkludert rovdyr myndighetene har vedtatt ikke skal være der. 48 sauebønder i sesongen 1997/98 er i dag redusert til åtte, hvorav kun tre på utmark, riktignok med større besetninger. Men færre lever av dette dyreholdet.

Slikt går ikke upåvirket hen. Antall aktive bønder reduseres. Ringvirkninger reduseres. Folketallet reduseres. SSB spår 1.666 innbyggere i 2040, fra dagens 1.791. I vår hytteperiode fra 2007 har kommunen mistet om lag 300 innbyggere.

I en slik situasjon er hver enkelt arbeidsplass viktig. Selv om bygdas kraftproduksjon er viktig, selv om kommunen er Hedmarks tredje største hyttekommune; det er likevel jordbruket som har vært og enn så lenge er en ryggrad i Rendalen kommune.

De som skal ha sitt levebrød i Rendalen er under press fra myndighetene. Vekst, omstilling og nye initiativ skal få Regjeringens oppmerksomhet og støtte, sier Erna Solberg.

I praktisk politisk arbeid står statsministeren i spissen for at stillheten skal få enda sterkere fotfeste i bygder som Rendalen. Hun bør utfordres: For hvem er det dette skaper økt optimisme?

Kommunens Arbeiderparti-ordfører, Linda Døsen (32), er inne i sin første periode. Hun ser til fulle hva det gjør med alle som berøres av en jordbrukspolitikk og en rovdyrpolitikk som forvitrer grunnlaget for arbeidsplasser og ressursutnytting:

– Det er brutalt det som skjer når en politikk frarøver noe av det mest grunnleggende for vår kommune, sier hun bestemt.

Døsen vil ha endringer i rammene for hvordan en jordbrukspreget kommune som Rendalen skal utvikles. Hun setter sin lit til at det blir regjeringsskifte etter valget – en Ap/Sp-regjering er hennes ønske.

Uten et SV som kan stå i vegen for hennes klare politiske ambisjon: Å forene klima, miljø og landbruk i et langt sterkere politisk samvirke enn i dag.

Hennes synspunkt er kjent for partifeller. Og i egen kommune understreker hun nettopp det gode samarbeidet mellom Ap og Sp. Slik det mange steder er i distriktskommuner.

I NIBIO – Norsk Institutt for bioøkonomi – er prosjektleder Ola Flaten i startgropa med et stort og omfattende fireårig prosjekt: Hva er potensialet for beitebruk? Og hva er ringvirkningene av at beitebruk og setring ikke utnyttes?

Flaten vil ikke forskuttere resultater. Men økt kunnskap, slik myndighetene gjerne etterlyser om «kunnskapsbasert» utvikling, kan bidra til at Døsen får støtte til en annen politikk enn den som gjelder i dag.

På Hanestadkjølen var det omfattende beiting i 2007. Tre år seinere (2010) utarbeidet Norsk institutt for skog og landskap en kartlegging av vegetasjon og beitepotensial i dette store området. Hensikten var å generere økt aktivitet.

Ti år senere er det i stedet blitt helt stille.

Linda Døsen er opptatt av å tegne et bilde av en kommune med mangfoldig satsing. Innenfor kultur, infrastruktur, foredlingsvirksomhet og fiskeoppdrett er det brukt flere titalls millioner kroner. Arbeidsplasser er sikret og skapt:

– Vi har et godt klima i bygda for å utvikle en spennende framtid, lyder hennes parole.

Men hva med stillheten? Den som har senket seg i kommunen utover den naturgitte og verdifulle stillheten vi som fritidsbeboere, fastboende og turister i rikt monn kan oppleve?

– Vi har verdier som god plass, frisk luft, stjernehimmel og stillhet, verdier som bymiljøer ikke alltid har. Vi må forsøke å ta oss betalt for slike verdier, sier Linda Døsen.

Fra vårt fredfulle fritidsområde på Hanestadkjølen kan jeg bekrefte ordførerens verdier. Så er jeg likevel i undring. Kan Erna Solberg se for seg en «omstilt» bruk av økt stillhet på annet vis enn at jeg som hytteeier skal få anledning til å betale mer i eiendomsskatt?

Hallvard Grotli

  • Tidligere politisk redaktør i GD, Hallvard Grotli, gikk av med pensjon sommeren 2020.

  • Grotli skal, på oppdrag for GD, bidra med kommentarer.