Gå til sidens hovedinnhold

Den dårligste bonden er den som stiller sine kolleger i dårlig lys

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Norske grisebønder er igjen i hardt vær. Igjen er det NRK som har vist bilder av kritikkverdige forhold i norsk fjøs. Igjen er journalistikken tuftet på filmopptak gjort i det skjulte, av aktivister som har tatt seg inn i fjøs uten lov. Igjen ser vi hvordan flere debatter sauses sammen til ei smørje.

Vi har forståelse for matprodusenter som opplever leverbrødet som truet av folk som ulovlig tar seg inn i driftsbygninger, som videreformidler grufulle, levende bilder ingen av oss kan kontrollere hvor egentlig stammer fra. Vi forstår frykten for at det lages en konstruert virkelighet som rammer norsk matprodusenter bredt, og som påvirker opinionen på måter som rammer en hel næring. Vi forstår at det utløser både sinne og fortvilelse over et etterlatt inntrykk av ei næring som ikke tar dyrevelferd på alvor.

Det er stor åpenhet i norsk landbruk. Bønder flest vil gjerne vise fram hvordan de driver. Det er ikke filmopptakene gjort i forbindelse med ulovlige gardsbesøk som er bondens største problem, det er fraværet av offentlig tilsyn og holdningsbrist hos enkelte yrkesbrødre som nå rammer grisebønder slik det i sin tid rammet pelsdyrnæringa. Da pelsdyrforbudet kom, kom også advarslene om at i neste runde kom aksjoner og angrep mot matproduksjonen.

Det blir ikke mindre søkelys på norsk dyrehold, snarere tvert imot. Det finnes derfor bare ett forsvar for seriøse bønder. Det er å fortsette et arbeid som har pågått i mange år. Det er å dokumentere kvalitet, god dyrehelse og gode tilstander for øvrig i fjøs og på beite. Det er å erkjenne at noen fortsatt har et dyrehold som ikke hører hjemme i norsk landbruk, og å ta noen solide oppgjør med yrkesbrødre som ikke holder en høy nok standard. Den dårligste bonden er den som stiller sine kolleger i dårlig lys.