Den europeiske husmann

Av
DEL

debatt

Det har gått 25 år siden Norge for annen gang sa nei til norsk EU-medlemskap. Et betydelig antall nordmenn har vokst opp og fått stemmerett i løpet av disse årene. De har aldri fått sagt sin mening i en folkeavstemning. Det bør de.

Et annet og vel så sterkt argument for en folkeavstemning, er EØS-avtalen som viser seg stadig vanskeligere å leve med for et land som liker å fremheve sitt demokratiske styresett. Nav skandalen er et siste eksempel. Det slo ut positivt i den forstand at EUs trygderegler viser seg langt mer humane og siviliserte enn den fordomsfulle og for mange umenneskelige behandling vi har gitt samfunnets svakeste og mest sårbare.. Likevel er det et ubehagelig tankekors at de trygderegler vi nå må innordne oss, er resultatet av en demokratisk og politisk prosess i Brussel, og ikke i vårt eget Storting. Og trygdereglene er ikke det eneste eksemplet, selv om det så langt er det mest iøynefallende og dramatiske.

I sin faste spalte i Morgenbladet i slutten av november, skriver professor i sosiologi, Grete Brochmann, at Norges særegne, avpolitiserte tilknytning til EU kan ha bidratt til svikten på politisk og demokratisk hold når det gjelder gjennomføringen av EØS-reglene. Hvis Brochmanns antydninger er riktige, kan det bety at EØS-avtalen bidrar til å svekke vår evne til å forholde oss til verden omkring oss, i dette tilfellet EU. At vi ikke har klart å ta innover oss hva denne avtalen egentlig innebærer for vår egen forvaltning. Det er alvorlig, men ikke overraskende.

Det er tilnærmet utrolig hvordan en nasjon som i mer enn 400 år var underlagt kongen i København og Stockholm, og som feirer sin grunnlov med hurrarop og bravur hvert år, kan leve med en avtale med et så betydelig demokratisk underskudd som EØS-avtalen. En avtale som innebærer at viktige vedtak for vår nasjon, fattes i fora vi ikke har tilgang til. Ser vi bort i fra Island og Liechtenstein og det gjør vi, er det vanskelig å tenke seg et land, for ikke å si et folk, som med åpne øyne inngår denne form for underkastelse og lever med den ikke i år, men tiår.

Hovedargumentet for avtalen som blir gjentatt i nær sagt det uendelige av våre fremste politikere, er hvor viktig dette er for vårt næringsliv. Og hvilke konsekvenser det ville få for, ja nettopp, vårt næringsliv, hvis vi sier opp avtalen. Nå er det ikke gitt at det å si opp avtalen betyr det samme som en handelsavtale med EU. Det finnes som kjent enda et mulig alternativ. Men uansett utfall, vil en avtale som så klart tærer på vitale verdier i vårt demokratiske og politiske styresett, påføre oss langt mer alvorlig problemer på lang sikt, enn de følger avtalens forsvarere frykter for vårt næringsliv.

Dette er ikke et innlegg for eller imot et norsk EU-medlemskap. Dette er et innlegg for en ny folkeavstemning. En folkeavstemning uten EØS-avtalen som et alternativ. En folkeavstemning med alternativer og et resultat som igjen gir oss muligheten til å rette ryggen og se hverandre i øynene, vel vitende om at de vedtak som fattes og beslutninger som blir gjort, blir gjort av oss alene eller sammen med nasjoner som tilhører vår egen kulturarv, vår egen verdensdel. Kort sagt, et resultat til å leve med som en fri og demokratisk nasjon.

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags