Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det viktigste for Lillehammer nå er at kommunen får en politisk ledelse som klarer å samle et solid flertall bak en politikk som kan møte de utfordringene vi står overfor. Uansett hvem som leder kommunestyret de neste årene, vil KrF jobbe for at saker vedtas med et bredt flertall, og ikke blir preget av partipolitisk hestehandel, omkamper og reverseringer.
At Hans Olav Sundfør etter et godt valg for Høyre utfordrer Ingunn Trosholmen som ordførerkandidat er helt naturlig og positivt for Lillehammer. Før KrF rakk å svare på invitasjonen fra Høyre ble det klart at Venstre, Senterpartiet og MDG hadde takket ja.
Dermed vil et flertall stå bak en plattform dersom de lykkes med forhandlingene. Dette gir en ryddig prosess for alle parter; først får vi avklart om Lillehammers neste ordfører heter Hans Olav Sundfør eller Ingunn Trosholmen, deretter får vi en koalisjon som må vise hele Lillehammer at politikk ikke er et spill om makt, men om løsninger som får bred tilslutning.
Hvis vi tar valgdeltakelsen i betraktning, representerer et knapt flertall i kommunestyret bare 30% av folket. Bare når et vedtak har 83% eller mer bak seg i kommunestyret kan vi være helt sikre på at et flertall av folket står bak vedtaket. Derfor er det så viktig å skille mellom det partipolitiske spillet om makten og utøvende politikk. Og derfor ønsker Lillehammer KrF å stå for de tingene som er sentrale for oss alle, enten det blir i opposisjon eller som del av en koalisjon i posisjon.
Den lille forskjellen vi kan gjøre handler ikke om å vippe makta mellom blått eller rødt. Det handler om å finne sammen og holde sammen i møte med de store utfordringene som ligger foran oss.
Jytte Sonne, kommunestyrerepr. og leder for Lillehammer KrF