Hytta. Det ultimate stedet for nordmenn å senke skuldrene, finne roen mens øynene hviler på storslått natur. I dag er ikke det så enkelt lenger. Enkelte hytteområder er i ferd med å ligne en bargate på Phuket. Det er på høy tid å ta grep.

Er du en av dem som har arvet en seter eller hytte litt utenfor allfarvei, vil jeg si du besitter et stykke norsk kulturarv. Et minne fra den mer uskyldige delen av norsk hyttehistorie. Har du derimot hatt råd til å kjøpe deg hytte i et av dagens mange hyttefelt, er sjansen stor for at du har blitt en del av den nye norske lysadelen. Kanskje uten å være helt klar over det selv.

Før var det en selvfølge å slukke lysene man tente på setra da man dro. Elektrifiseringa endret vanene. For mange hytteeiere har det blitt en vane å la utelysene stå på. Det gir en følelse av sikkerhet. Men lys settes ikke lenger bare opp som sikkerhet ved et inngangsparti. Lysene har blitt dekor. Tydeligvis er lyssettingsbehovet smittsomt. Hyttekos er en del norske folkesjela. Men folkesjela er ikke det den engang var. Et stearinlys og kortspill sittende på harde pinnestoler, er ikke det folk i dag vil ha. Nå snakker vi komfort og design.

Det er lenge siden bare bygdefolket hadde tilgang til tak over hodet på fjellet. Den massive hyttebyggingen har brakt flere folk til fjells. Folk som til daglig bor i mer tettbygde områder med mer lys enn på bygda. Når de nye hytteeierne realiserer drømmen tar de med seg lyssettinga til fjells.

Nå sier hytteeiere i flere hytteområder i Gudbrandsdalen at nok er nok. De ber folk om å dempe belysninga. Denne oppfordringa er det faktisk mulig å gjøre noe med.

Som hytteeier selv kjenner jeg på en «miljøskam». Selv om miljøavtrykket aldri blir null, er det mulig å ta små grep. Vi kan unngå lys på hvert hyttehjørne, vi kan velge utelykter som ikke blender som billykter, vi kan kjøpe bevegelsessensor og ta diskusjonen med ektefellen som tror at utelys får tyver til å tro at det er noen inne.

Så bør grunneiere og kommuner sette foten ned i sine reguleringsplaner og næringslivet må begrense lysbruken på sine arealer. Grunneiere på Fagerhøy i Sør-Fron går foran med et godt eksempel. Ja, noen kunder kan gå tapt, men på sikt er hyttefeltene og miljøet rundt tjent med en mer begrenset lysbruk.

Når mørket senker seg må vi i framtida kunne se flere stjerner på fjellet enn man kan fra en bargate i Phuket.

Kathrine Lunde Solbraa

  • Kommentator i GD