Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum sparte ikke på konfekten da de etter valget i 2021 signerte Aps og Sps politiske skjebnefellesskap i Hurdalsplattformen. Forankret i et antatt flertall i Stortinget skulle det være tid for en mer bevisst styring av vårt lands samfunnsutvikling.
Slik ble det skapt en fornyet optimisme også i landets jordbruksnæring – for en mer offensiv matproduksjon basert på norske naturressurser. Til en inntekt som ga annen framtidsutsikt enn å bli minstepensjonist.

Mandag formiddag (22. mai) offentliggjorde jordbrukets forsmådde faglag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), sitt opprinnelige krav til årets jordbruksforhandlinger. Som støtte for det til nå ukjente kravdokumentet, henviser NBS til Hurdalsplattformen på fire avgjørende områder.
Ap og Sp skrev nemlig i fellesskap inn disse endrings- og utviklingspunktene: Om jordbrukets samfunnsoppdrag, om vårt lands sjølforsyning, om tetting av et dokumentert inntektsgap og om en skjerpet importpolitikk.

To politisk svært engasjerte kvinner på Lesja, ordfører Mariann Skotte (Sp) og hennes utfordrer ved valget i september, Marita Lindbom Skotte (Ap), har det til felles at de mener egne partier ikke følger opp gitte løfter.
Er de representative for sine partier? Eller sitter deres fylkesledere bare stille for ikke å gi ris til egen bak i forkant av høstens valg?

Det har med rette blitt stor oppmerksomhet på milliardene. De er selvsagt svært viktige. Men milliardene skygger samtidig for Hurdalsplattformens andre styringssignaler.
Samfunnsoppdraget, sjølforsyningen og importregimet dreier seg nettopp om politiske retningsvalg. Om vilje til å gi retning om hva slags jordbruk Norge skal utvikle, om hva slags samfunn Norge skal gå i retning av.

Norges Bondelag har lenge uttalt at faglaget har flere små bruk med i egne rekker enn det Småbrukarlaget har.
Kunne det være en idé å sende ut Småbrukarlagets kravdokument som grunnlag for studiesirkler i egne rekker? Hvor er uenigheten?

Støre og Vedum bør kjenne godt til hvordan jordbruket har utviklet seg i Østerrike og Sveits, Østerrike er attpåtil et EU-land. Støre og Vedum bør likeledes kjenne godt til hvordan jordbruket har utviklet seg i nabolandet Danmark.
Kort fortalt i korte og store trekk: Årets avtale, diktert av Staten og applaudert av et lojalt Norges Bondelag, bringer norsk jordbruk i ytterligere retning av det gjeldstyngede danske jordbruket.

Det er en gåte hvorfor det historisk lojale småbrukervennlige Arbeiderpartiet og det antatt distriktsvennlige Senterpartiet lar anledningen gå fra seg i å heise Hurdalsflagget opp som rettesnor for norsk jordbruks framtid og utvikling. For ikke bare er mange unge potensielle bønder i tvil om de skal gå på som gardbruker. Store ressurssterke bruk, mange allerede fanget av garnet, nedsyltet i gjeld, er på leting etter hvordan de skal kunne få avvikle med anstendigheten i behold. Se bare til Danmark.

Norsk økonomi er under press, sett også for jordbruket. Nettopp i en slik situasjon er tida moden for å følge styringssignaler regjeringspartiene selv varslet for snart to år siden.
Når slikt svikter og statens embetsverk i stedet forvalter videre viktige utviklingstrekk fra H/Frp-tida, må Støre og Vedum svare for hva som er politikkens ambisjoner.

Jordbruket er på leting etter allierte. Her ville Småbrukarlaget forsøke seg med nye spor. Sporene er enn så lenge uforløst. Dersom Ap og Sp ikke vil følge opp egne løfter, er en endret norsk jordbruksnæring avhengig av en forbrukerallianse.
Slike utviklingstrekk vil måtte påvirke jordbrukets profil og innhold. Spør bønder i Østerrike og Sveits om det er uinteressant drift de utøver. Eller er det dansk industriproduksjon vi skal tilstrebe?

Det er stille fra Innlandet Ap og Sp i Innlandet. Nettopp i en slik region er det en farlig ferd å fortsette som om bare ekstra milliarder er svaret.
Det er det avgjort ikke.