Den steile holdningen til miljøbyråkratene setter miljøsaken i miskreditt!

Av
DEL

leserinnlegg 
GDs Jostein Hernæs spør om Frya er den neste sideelva som skal rasere omgivelsene. Han argumenterer godt for at det fort kan bli slik, men at overordna myndigheter som ikke hører på lokale kriseledere, trolig ikke blir stilt til ansvar.

Det var ordfører Birger Sæther som først på 1970-tallet tok initiativet til å få i stand Frya Industripark på den store elvevifta som Frya i hundrevis av år har bygd opp. Der er det nå flere hundre arbeidsplasser og stor etterspørsel etter tomter – suksess!

BirgerSæther var neppe noen superhydrolog, men som alle andre, klar over at elveløpet jamnlig måtte renskes. Han tilrådde derfor Frya Grustak AS som da tok ut grus på land langt oppe på området, å etablere seg lenger nede og ta grus i elva. -Enkelt og greit. 10.000 vis av m3 har blitt tatt ut slik som mange plasser ellers i Gudbrandsdalen.

Dette gikk greit helt til miljøbyråkratene begynte å blande seg inn. Hernæs skriver at lettelsen mange følte da arbeidet med regional plan for Laugen med sidevassdrag starta, er erstatta ned frustrasjon og fortvilelse. Det var fylkesordfører Even Aleksander Hagen som leda det arbeidet, og som må ta en god del av ansvaret. Men vi får håpe at ottaveren som bør kunne en del om elvegrus, ikke helt forstod hvor byråkratisk planen ville bli praktisert. Men det er tydelig at ihuga miljøvernere nå konkurrerer om makta med utviklingsavdelingen i fylkeskommunen.

Det er brukt ca. 700.000 kroner på å lage en reguleringsplan for Frya, men det må visst i tillegg søkes om konsesjon. Det Birger Sæther brukte litt sunn fornuft på, er nå ei stor papirmølle.

Hvem har så ansvaret dersom skadeflommen blir mye større enn nødvendig?

Situasjonen i Frya er at fra utløpet i Laugen og 250 m oppover er elveløpet fylt med grus. Ordførerne i Ringebu og Sør-Fron skrev 7.november sist høst til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) avdeling Hamar, Fylkesmannen og fylkeskommunen om å få ta ut 75.000 m3 i området. Dette for å hindre at massene havner i Laugen, redusere skadeflom m.m. Svaret var absolutt negativt.

Først i april søkte administrasjonen i Ringebu om å få ta ut beskjedne 10.000 m3 i samme område. I svaret, datert 17.april, skriver NVE at de har drøfta tiltaket med Fylkesmannen og fylkeskommunen og at svaret er felles for de tre. Der står det følgende:

«Ut fra den kunnskap vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at et uttak i nedre del vil ha skadereduserende effekt, og dermed ikke grunnlag for å iverksette umiddelbare tiltak. Foreliggende søknad inneholder heller ikke utredninger eller tilstrekkelig dokumentasjon om virkningene av tiltaket på flomforhold. NVE har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å behandle søknad om dette tiltaket».

Det er ikke til å tro at det går an å skrive noe slikt. De fremste ekspertene til NVE i Oslo har regna ut at Frya kan føre med seg 100.000 m3 ved større flom, og nå er det varsla stor flomfare. Etter flommen i 2013 lagde NVE på Hamar en kriseplan, og det ble tatt ut 15.000 m3. Nå er det enda mer grus, og de har ikke grunnlag sjøl om de har vært på befaring og sett. Ved de to storflommene i Kvam kom alle grusmassene med vårflommen. I Frya ligger en grusdemning og venter!

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at fylkesmannen bør sove dårlig. Han bør nok få følge av noen fylkespolitikere. Men ledelsen i NVE på Hamar bør omplasseres dersom det går så ille som det er grunn til å frykte. Det verste er at det neppe er store miljøverdier som knytter seg til denne elverenna mellom industritomtene på Frya. Den steile holdningen til miljøbyråkratene setter miljøsaken i miskreditt!

Anders A. Fretheim, Ringebu

Masseuttak i vassdrag er omstridt, og effekten som flomsikringstiltak varierer sterkt fra vassdrag til vassdrag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags