Gjennom sommeren fram mot valget vil vi i Innlandet Bondelag møte stortingskandidatene våre og forklare at norske bønder står i en alvorlig situasjon, og et politisk krafttak er helt nødvendig. Vi må ha en opptrappingsplan slik at inntektsgapet mot andre grupper tettes innen utløpet av 2025.

Jordbruk er ei politisk næring. Slik er det overalt. Alle land har en jordbrukspolitikk, nettopp fordi det er en forpliktelse for ethvert land å sørge for mat til egen befolkning.

Det er viktig for oss at våre politikere har best mulig kunnskap om matproduksjon.

Nå er situasjonen i jordbruket svært krevende. Det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringen åpenbart ikke har forstått alvoret. Smertegrensa er nådd etter mange år med en politikk der det fordres stadig større produksjon for å makte å holde tritt med utbedringer, investeringer og utgifter. Bonden sitter igjen med lite for arbeidet, og henger aldeles ikke med i velstandsutviklingen i resten av samfunnet.

Stortinget har tidligere vedtatt et mål om at økonomien i jordbruket skal på nivå med andre grupper i samfunnet. Men vi er langt unna målet. Norges Bondelag krever nå en opptrappingsplan slik at målet nås i løpet av den kommende stortingsperioden på fire år, altså innen utløpet av 2025.

Innlandet Bondelag er godt i gang med den politiske dialogen, der vi rammer inn alle våre opplegg med rød bilderamme og #rammealvor. Vi møter stor forståelse, men forpliktende politiske tiltak og løfter er vi imidlertid ikke i mål med.

Disse hovedpunktene viser hva vi trenger, og går igjen i alle de politiske møtene våre:

  • Inntekt på nivå med andre grupper. Jordbruksoppgjør med en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet i løpet av stortingsperioden.
  • Økte investeringsmidler. Små og mellomstore bruk over hele landet må sikres økonomiske muligheter til å investere. Det må åpnes for å gi IBU-midler uten at det fordrer produksjonsøkning. Overgang fra båsfjøs til løsdrift krever ekstraordinære midler gjennom en flerårig investeringspakke.
  • Bedret importvern. Handlingsrommet må utnyttes fullt ut, blant annet gjennom mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. Det må ikke gis økte konsesjoner i eksisterende og nye frihandelsavtaler eller innenfor WTO.
  • At matprodusenten sikres sin rettmessige andel av verdikjeden for mat, med sterkere reguleringer som sikrer langt bedre maktbalanse i verdikjeden for mat og drikke. Her trengs blant annet konkrete tiltak for kontroll av innkjøps- og salgspriser for dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV).
  • Støtte til klimatiltak, bl.a. gjennom en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi som inkluderer en klimafondsordning for bonden.
  • Rovviltpolitikk i tråd med Stortingets vedtak, innenfor vedtatte bestandsmål og med effektivt uttak.
  • Halvering av det nasjonale jordvernmålet til maksimalt 2000 dekar årlig – på veg mot en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark.

Elisabeth Gjems og Kristina Hegge, leder og nestleder i Innlandet Bondelag