Gå til sidens hovedinnhold

Det er et felles ansvar å gjenopprette idretten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Pandemien har påvirket samfunnet på alle områder og idretten er ikke noe unntak. Ordskiftet de siste 16 månedene har vært preget av hva som skal prioriteres.

I køen av dem som mener seg berettiget til de sentrale myndigheters gunst, har selvsagt idretten også forsøkt å ta sin plass. Toppidretten har frontet sine behov og breddeidretten likedan. Myndighetene har hatt en vanskelig oppgave og forsøkt etter beste evne å ta kloke beslutninger til beste for samfunnet som helhet.

Det som fra idretten er statistisk dokumentert og som det ikke er noe diskusjon om er at frafallet av aktivitet og medlemmer under pandemien har vært stort. Urovekkende stort og dette er noe som ikke bare rammer idrettens selv. Hele samfunnet og lokalmiljøene rundt i Norge blir påvirket og preget av dette.

I Innlandet har vi hatt et frafall blant de aktive på nesten 7% fra 2019 til 2020 og medlemstallet har gått ned med snaue 13%. I klare tall tilsvarer dette oppunder 8000 færre aktive og tett ved 20000 færre medlemmer. Dette tilsvarer folketallet i Lillehammer kommune.

Idrettens betydning i samfunnet strekker seg langt ut over det å være et gode for idrettsbevegelsen selv. Idretten er en veldig viktig faktor i lokalsamfunnet rundt i Norge, på lik linje med kor og korps og annen frivillighet. Idretten og frivilligheten er i mange sammenhenger limet i hverdagen.

Idrettens verdiskaping er det dokumentasjon på. Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at ett medlemskap i idretten har en verdi på ca. 9000 kroner. Noe av det som er beregnet inn i dette tallet er folkehelsegevinsten, dugnad og gratisarbeid, arbeidsplasser og inkludering. Frafallet i Innlandet på 20000 medlemmer gir en nedgang i verdiskapingen fra 2019 til 2020 på 180 millioner kroner!

Et årsverk i idretten er beregnet til kr. 530 000,-. Et årsverk i denne sammenheng er hvis man skulle ansette folk i idretten tilsvarende verdiskapingen. Det vil si at 180 millioner mindre i verdiskaping i Innlandet tilsvarer ca. 340 færre årsverk. Dette har stor betydning for både storsamfunnet og lokalmiljøer i hele Innlandet.

For Lillehammerregionen og Gudbrandsdal er nedgangen i antall medlemskap på 12%, noe som tilsvarer over 40 millioner i redusert verdiskaping fra idretten. Dette er tall som bør vekke stor bekymring, ikke bare for idretten selv, men for lokalsamfunnene generelt.

Idrettens møteplasser er viktige og når hverdagen er tilbake, forhåpentligvis på den andre siden av sommeren, har idrettsorganisasjonen er stor jobb å gjøre. Vi må få i gang igjen de som har falt utenfor og gjenvinne posisjonen som idretten har i samfunnet.

Sammen med regionale og lokale myndigheter har vi en viktig jobb å gjøre for å motvirke langtidskonsekvensene av pandemien. Frafall, utenforskap, økonomiske barrierer og svekket folkehelse er ikke noe vi ønsker verken i idretten eller i samfunnet generelt.

For Innlandet idrettskrets er det viktig at vi gjennom våre idrettsråd kan jobbe aktivt med idrettslagene og kommunene og få kunnskap om hva som er nødvendige tiltak for å komme på banen igjen.

Idrettens verdiskaping har stor betydning for lokalsamfunnet og det er et felles ansvar å gjenopprette denne igjen etter pandemiens påvirkninger.

Inger Lilleby Fløgum og Ida Haugstad Stake, Alexander Eriksson, Svein Erik Nordhagen, styreleder og styremedlemmer i Innlandet idrettskrets