Det er fullt mulig å få ned klimautslipp fra jordbruket uten å redusere bruken av matjorda, svekke distriktene eller redusere antall norske beitedyr

Av
DEL

Meninger

Det er fullt mulig å få ned klimautslipp fra jordbruket uten å redusere bruken av matjorda, svekke distriktene eller redusere antall norske beitedyr. For å lykkes trenger vi politikere som ser verdien av å ha et levende landbruk over hele landet.

I disse dager jobber norske bønder ute på jordene, i fjøsene og i gartneriene og legger grunnlaget for hva vi kan spise til sommeren, høsten og vinteren. Årets våronn er ekstra viktig i lys av koronaepidemien som herjer over hele verden. Den har vist at matproduksjon er sårbar enten du er melkebonde på Voss, jordbærprodusent på Frosta eller osteprodusent i Frankrike. Matproduksjonen påvirkes av både globale hendelser som en pandemi, og nasjonale hendelser som flom og tørke.

Matjord, matsikkerhet og matvareberedskap

Det tydeligere enn noen gang at vi må ta vare på matjorda vår, ivareta matsikkerheten og ha egen matvareberedskap. Matproduksjon skjer i samspill med naturen og felles for alle bønder er at vi går mot en fremtid med stadig vanskeligere dyrkingsforhold. Klimaendringer treffer landbruksnæringen hardt og til tider brutalt. Været blir tørrere, våtere, varmere og villere noe som gir mer uforutsigbarhet for bonden.

Før påske lanserte ei samla landbruksnæring vår egen klimaplan. Det er en oppfølging av klimaavtalen inngått i juni 2019 mellom mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa der vi forpliktet oss til klimakutt og økt karbonlagring på til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter på 10 år.

Målrettet og ambisiøs

Dette skal vi klare ved å tenke bredt hvor kuttene skal tas. Planen tar høyde for at jordbruk er en biologisk næring og at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder. Det er avgjørende at hvert tiltak bonde gjør på gården telles med slik at kuttene blir nådd. Dette vil også være viktig for at vi i framtiden skal ha et landbruk over hele landet. Vi må bevege oss vekk fra et skyggeregnskap, og få alle tiltakene inn i det offisielle klimaregnskapet.

Landbruket peker på åtte satsingsområder. Bruk av rådgivning og Landbrukets klimakalkulator, et digitalt verktøy tilpasset på gårdsnivå, vil være viktig slik at man treffer med tiltak og over tid kan se resultatene av tiltakene. Redusere fossile utslipp med mer bruk av biodiesel og elektrifisere maskinparken. Bedre grôvfor og håndtering av gjødsel vil redusere metan- og lystgassutslippene. Bedre drenering og mer bruk av fangvekster på gårder vil binde karbon, være bra for matjorda og for klimaet.

Et veivalg

I disse dager kommer det innspill til regjeringen på rapporten Klimakur 2030 som ble presentert i januar, ledet av Miljødirektoratet. Rapporten tok for seg hvilke tiltak og virkemidler som kan få ned utslipp av klimagasser fra ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030. For landbruksnæringa var forslaget å ta mesteparten av kuttene ved å endre kostholdet til nordmenn til mer plantebasert og mindre kjøtt. Kjøttreduksjonen skissert i rapporten er tilsynelatende den billigste måten å løse det på, men det er et drastisk tiltak, uten at alle konsekvenser og hele regnestykket for jordbruket er tatt med. Dette er en kur som vil svekke både norsk landbruk, sysselsetting og matberedskap. Over 6000 årsverk i jordbruket kan gå tapt i kjølvannet at Klimakur og ti prosent av norsk matjord vil gå ut av drift. I tillegg kommer indirekte konsekvenser som nedgang i arbeidsplasser innen meieri, slakteri og annen videreforedling av mat. Det har vi ikke råd til!

Landbrukets klimaplan har sammen mål som Klimakur, men vi peker på en helt annen vei og retning for å få ned utslippene. Klimakutt handler om å redusere utslippene og samtidig sikre matproduksjon. Det er framtidens jordbruk.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags