Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre», står det i eventyret om Soria Moria slott, nedtegnet av Peter Chr. Asbjørnsen og trykt i Norske Folkeeventyr i 1843. Snart 200 år senere glitrer det på flere tak. Nå skal både bønder, folk flest og folk flests tronarvinger ha solceller på taket. Montørene holder høyt tempo, leverandørene opererer med lang leveringstid, og prisene er gjerne så ulike at det kan være grunn til å be om tilbud fra hver eneste kremmer med slik teknologi i porteføljen. Høye strømpriser har for ei stund ført til at det kan være lønnsomt å produsere sin egen strøm, helt eller delvis.
Staten bidrar med noen titusener til hver ny kraftprodusent med store takflater i sørlig retning og med riktig vinkel. Du får til momsen, liksom. Og du får en mulighet til å selge kraft du ikke bruker sjøl, i hovedsak den tida på året da strømmen koster lite.
En rekke leverandører driver netthandel med millionomsetning, og guider deg mer enn gjerne inn på en digital arena der du ved å legge inn hjemmeadresse, hytteadresse eller annet, umiddelbart får rede på produksjonspotensialet på den delen av huset du knapt noen gang ser, men som en del kommuner er opptatt av at ikke skal bli til sjenanse for andre.
Spør før du graver. Spør også før du endrer fasade, slik slottsforvalter Per Arne Bjørnstad gjør i en e-post til Asker kommune. Kronprinsparet vil fange sollysets kraft på taket av hovedbygningen på Skaugum for å produsere strøm, men er altså i tvil om hva kommunal øvrighet måtte mene om det. For noen er prosjektet på Skaugum kanskje uansett en bekreftelse på at egne planer kan være et riktig tiltak, kanskje også om strømprisene stabiliserer seg på et levelig nivå.
120 i midtdalen og Øyer har satset på dette: – Vi er ikke i tvil om at vi har tatt det riktige valget
Om det ikke holder med en avklarende telefon til lokale bygningsmyndighet, kan du plusse på noen tusenlapper i kommunalt saksbehandlingsgebyr før du beregner lønnsomheten i det du planlegger. Er lønnsomheten marginal eller særdeles usikker fordi ingen aner hva strømprisen vil ligge på de neste åra, er det viktig å ta høyde for alt.
Strømprisvanviddet har satt i gang noen viktige greier. Til og med i trangbodde hytteområder er endringene åpenbare. Brønnborere jakter på jordvarme på vegne av hyttefolk som vil ha alternativ oppvarming. Foreløpig er det langt mellom solcelletakene, men de kommer etter hvert som kommunene får ryddet i planer og bestemmelser utarbeidet og vedtatt i en tid da den evige vannkraft kostet lite og vi trodde vannmagasinene var utømmelige.
Fyller taket for å produsere egen strøm: – Vi sparer inn investeringen på få år
Mest foroverlent av alle, er kommunedirektøren i Ringebu. Der vil de ut av en ordning der folk må søke om dispensasjon og pådra seg en tilleggskostnad for kommunal saksbehandling, og der blir det solcellepaneler på taket av kommunale bygg.
«Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre». Kanskje var det taket på våningshuset på Skaugum. Kanskje var det et kommunalt bygg i Ringebu, og kanskje blir det etter hvert hjemme hos folk flest?