Formannskapet i Ringbu vil spare 765.000 kroner i lønnskostnader ved å fjerne stilling som aktivitør. Det betyr at kommunen ikke lenger tar ansvar for aktivitetstilbudet for eldre som bor hjemme, og Arbeiderpartiet håper frivillige kan overta denne oppgaven.

Denne saken er ganske typisk for hva som nå foregår i kommuner flest. Lovpålagte oppgaver trimmes og reduseres til et minimum. Oppgaver som ikke er lovpålagt, plukkes ut av den kommunale oppgaveporteføljen. Slik som nettopp aktivitetstilbud for eldre som bor hjemme.

Vi blir flere eldre. Vi blir flere med behov for omsorgstjenester, samtidig som institusjonsomsorgen skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Både fordi det å kunne leve i eget hjem er en viktig kvalitet for de fleste av oss, men også fordi institusjonsomsorgen er kostbar. I et slikt perspektiv blir frivillig sektor stadig viktigere.

En økende andel eldre, betyr også flere ledige hender og flere ledige, klare hoder. I aldersgruppene der mange har omsorgs- eller pleiebehov, er det også store ressurser å spille på.

Dugnadsbegrepet er brukt og misbrukt i den politiske debatten. Dugnad er ikke noe nytt i norsk omsorgstjeneste. I Gudbrandsdalen har både venneforeninger og andre vært et viktig supplement til kommunale omsorgstilbud i mange år. Noen kommuner er flinke til å ta vare på og dyrke dette engasjementet. Andre steder er forståelsen av hvor viktige disse miljøene er, begrenset.

Det er ikke nok å peke på «de frivillige». Både den administrative ledelsen og politikere som kutter i lønnskostnader, må vise hvordan de tenker å utløse alle gode krefter på dette feltet. Selv om aktivitetstilbud for hjemmeboende eldre ikke er en lovpålagt oppgave, har kommunen et ansvar for alles velferd. Det gjelder også hjemmeboende eldre.

Går inn for upopulært kutt: – Vi må bare rive av plasteret