Det er ikke slik enkelte hevder, at Sykehuset Innlandet strammer til dagens virksomhet for å spare penger til nytt sykehus

Av
DEL

debatt


Sykehuset Innlandet jobber hele tiden med å skape best mulige pasienttilbud innenfor de rammene vi har. Det er gjort store endringer for å komme dit vi er i dag. Og vi må gjøre nye endringer for å møte framtidens behov.


Helsetjenester er i kontinuerlig endring. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder gjør at pasientene i dag kan bli behandlet for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Vi lever lengre, og mange lever bedre med sykdom. Mange sykehusopphold blir kortere, og pasientene kommer seg raskere etter behandling. Spesialisthelsetjenestens stadige forbedringer gir rom for økte forventninger når vi blir syke.


Helsetjeneste i stadig endring - heldigvis

Likevel er endringer i helsevesenet noe som rører ved trygghetsfølelsen i oss. Flytting eller endring av tilbud får ofte større oppmerksomhet enn faglige nyvinninger og nye samarbeidsformer. Sykehus betyr mye for folk, og endringer er ofte motsetningsfylte. Det må vi ha respekt for. Samtidig tror jeg mange av dagens pasienter kan være takknemlige for tidligere endringer, selv om de var omstridte.

Som styreleder i Sykehuset Innlandet er jeg opptatt av at vi skal klare å videreutvikle pasienttilbudet på en god måte. Vi skal strekke oss langt for å skape gode helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Dette er også denne ambisjonen som preger Sykehuset Innlandets framtidige målbilde.


Framtidig målbilde

Vi skal samle de spesialiserte funksjonene innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i det nye Mjøssykehuset ved Mjøsbrua. Det betyr at vi for første gang i historien får et sykehus i Innlandet som kan behandle hele pasienten. I tillegg til dette skal deler av dagens sykehusbygg utnyttes til framtidige behov.

En vel så viktig del av Sykehuset Innlandets utvikling handler om å desentralisere. Pasientene utenfor Mjøsregionen skal få tilgang til flere tjenester nærmere der de bor. Vi skal også videreutvikle de prehospitale tjenestene, altså ambulansetjenesten og det som skjer før pasienten kommer til sykehus. Og vi skal samarbeide tettere med kommunene.

Årets vedtak i Helse Sør-Øst RHF, som ble stadfestet av helseministeren i foretaksmøtet 8. mars, legger vekt på at Sykehuset Innlandet skal nærme seg den nye sykehusstrukturen gradvis. Fagfolk må jobbe sammen før de flytter sammen. Vi skal gjennom en rekke endringer i årene som kommer. Samtidig skal vi gi så god pasientbehandling vi kan i dag.


9000 ansatte på 40 steder

Sykehuset Innlandet har 9.000 ansatte og aktivitet på 40 ulike steder i regionen. Hver dag går disse på jobb for å skape gode pasientmøter. Det kan vi være stolte av.

Det gjør inntrykk når vi hører om ansatte som er slitne og som opplever at innsatsen ikke strekker til. Jeg har også møtt mange som reagerer på at styret og sykehusledere har et sterkt fokus på økonomi. Det kan jeg forstå. Når vi legger vekt på bærekraft, skyldes det at en god drift er en forutsetning for å kunne gi god pasientbehandling. Med negativt driftsresultat vil vi ikke ha penger til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, IKT, materiell og nye behandlingsformer.

Det er ikke slik enkelte hevder, at Sykehuset Innlandet strammer til dagens virksomhet for å spare penger til nytt sykehus. Det er heller ikke slik at vi kan bruke mer penger enn vi har eller øke bemanningen mer enn aktiviteten tilsier. Vi må forholde oss til de rammene vi har, og hele tiden jobbe for å skape best mulig pasientbehandling innenfor disse rammene. Det kan være krevende, men vi har flere eksempler på at avdelinger klarer å snu utviklingen gjennom å bruke kompetansen annerledes, gjøre ting på en annen måte eller å utvikle nye former for samarbeid.


Kongsvingerkortet?

Mens helsetjenester og behandlingsformer er i stadig endring, må Sykehuset Innlandet tilpasse seg et nytt opptaksområde. Ja, tenker mange - nå bruker hun «Kongsvinger-kortet». Og det gjør jeg med all mulig grunn. Overføringen av ansvaret for 50.000 innbyggere i Kongsvingerregionen til Akershus universitetssykehus den 1. februar var en stor og krevende operasjon, som våre ledere og ansatte håndterte på en veldig god måte. Kongsvinger-befolkningen har tidligere benyttet behandlingstilbud i hele Innlandet. Endringen påvirker derfor aktiviteten ved mange avdelinger i våre sykehus. Dette betyr at vi får færre pasienter å behandle, og vi er derfor i gang med flere tiltak for å tilpasse virksomheten til det nye pasientgrunnlaget.


En historisk mulighet

Vi har gått en lang vei for å komme fram til der vi er i dag. Nå har vi et klart målbilde og en historisk mulighet til å utvikle en framtidsrettet sykehusstruktur. Med hjelp fra brukere, ansatte, kommuner, folkevalgte og hele befolkningen skal vi skape et godt tilbud til framtidens pasienter. Vi trenger alle gode krefter for å få dette til!


Anne Enger, styreleder i Sykehuset Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags