Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Vi venter på resultatet av en folkeavstemning. Vi venter på fylkespolitikere som skal vurdere resultatet fra folkeavstemningen, som skal vurdere hva kommunestyrene mener om saken, og som også skal se nærmere på hva de ansatte sier og mener. Innlandet er i et vakuum.
Vi er i en helt spesiell situasjon. Samtidig med at regjeringen har fraskrevet seg ansvaret for hvordan landet skal være inndelt, skal fylkene ha et ansvar for å drive regionalt utviklingsarbeid. Akkurat nå burde det bety at fylkeskommunen bretter opp skjorteermene og går sammen med kommunene for å finne raske og effektive tiltak for å utnytte etterspørselen etter arbeidskraft. Arbeidermarkedet er presset over hele landet. Fylkeskommunen må bistå distriktskommunene slik at næringslivet i disse kommunene kan hevde seg i kampen om arbeidskrafta.
Denne kampen pågår nå, samtidig med at vi ikke aner hvordan vi skal organisere fylkesnivået. Vi er bekymret over at denne uvissheten kan vare atskillig lenger enn ut denne måneden, og for hva det vil bety hvis tid og krefter de to neste åra skal brukes på nye omorganiseringer.
Høyre foreslår at fylkestinget skal sette ned et tverrpolitisk utvalg som skal arbeide med innspill til regjeringens varslede distriktsmelding, og som skal utarbeide konkrete politiske verktøy for hvordan fylkeskommunen som regional utviklingsaktør i samarbeid med kommunene kan arbeide aktivt for å løse demografiske utfordringer i Innlandets lokalsamfunn. Det kan være et godt grep, men fylkeskommunen må ha ambisjoner om et høyere tempo enn hva vi får hvis vi skal vente på ei stortingsmelding.
Fylkespolitikere som fortsatt henger igjen i inndelingsdebatten må snarest mulig få lagt den bak seg og ta det ansvar det innebærer å skulle være regional utviklingsaktør
Arbeidskraftmangelen som store bedrifter i Gudbrandsdalen opplever, er akutt. Den vil trolig forsterkes i løpet av noen måneder. Hvis vi ikke i tilstrekkelig grad er påkoblet når arbeidsmarkedet står foran store endringer, forspiller vi muligheter vi aldri får igjen. Kommunene mangler en god nok, felles strategi for å betjene det som er felles arbeidsmarked, og sitter i for stor grad på hver sin tue. Fylkespolitikere som fortsatt henger igjen i inndelingsdebatten må snarest mulig få lagt den bak seg og ta det ansvar det innebærer å skulle være regional utviklingsaktør. Her er det ikke rom for hvileskjær og pustepauser.