gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politidirektør Benedicte Bjørnland bekrefter nå det vi både har sett og påpekt: Det vil bli krevende å innfri bemanningsmålet i etaten.
Politidirektøren varsler effektiviseringstiltak. Det gamle politiske slagordet om «mer politi for pengene», kan omformuleres til «mer ut av hver politiansatt». Distrikter som er langt unna målet om to politiansatte per 1000 innbyggere, kan en gang for alle slå fast at målet aldri var ment for bygdene.
Fem år etter at politireformen trådte i kraft, er det på tide å se på hva som er gjort. Dagens virkelighet framstår som grunnleggende annerledes enn hva vi ble forespeilet i den politiske debatten. I fem år har vi hørt at «aldri har bevilgningene til politiet vært større». Like lenge har vi sett hvordan bevilgende myndigheter forskutterer effektiviseringsgevinster, hvordan bevilgninger ikke strekker til, og hvordan gapet mellom de forventninger som ble skapt i 2015 og dagens virkelighet, bare blir større.
Politidirektør Bjørnland mener «det er en krevende balansegang å kombinere reformgjennomføring, streng økonomisk styring og samtidig opprettholde tjenestetilbudet i et endret kriminalitetsbilde».
Minst av alt trenger vi politikere som fortsatt kaster blår i øynene på folk
Gi oss rene ord for pengene, framfor byråkratiske koder. Sett fingeren på de svarte hullene som har slukt Solberg-regjeringens rekordbevilgninger, og vær tydelig på alle de faktorer som gjør at politiets regnestykker rett og slett ikke går opp.
Samtidig som vi ber om tydelighet fra politiledelsen, ber vi om ærlighet fra politikerne. Når bemanningsmålet står for fall, er det kanskje på tide å innrømme at målet aldri var ment for deler av landet med spredt bosetting og lange avstander. Dette er ille nok, og minst av alt trenger vi politikere som forsvarer seg ved å fortsatt kaste blår i øynene på folk.
Politireformen trenger aller mest en tryllekunstner
I fire år har prestisje vært viktigere enn politi og rettssikkerhet