Det er nå det gjelder for universitet i Innlandet!

Av
DEL

KRONIKK
Nei, det handler ikke om de politiske partiene og kommunevalget 9. september. Det handler om at Høgskolen i Innlandet (HINN) har søkt om å bli Universitetet i Innlandet.

Å lykkes med universitetssatsingen vil bety et løft for regionen, for fagmiljøer i høgskolen og for studentene.

I desember 2018 overleverte rektor søknad til NOKUT om akkreditering som universitet. Denne høsten er den viktigste i HINNs historie fordi vi får besøk av sakkyndig komite og fagkomiteer som skal granske om HINN har den kvaliteten som skal til for å få stempel som universitet.

Vi har allerede fått godkjent kvalitetssystemet i den nye høgskolen, noe vi er svært stolte av så kort tid etter fusjonen. Godkjenning var en forutsetning for behandling av universitetssøknaden.

Når komiteene kommer på besøk skal de vurdere kvalitet i undervisning på alle nivå, fra bachelor, via master til ph.d. De skal undersøke om forskningen holder tilfredsstillende internasjonalt nivå. Komiteene skal også forsikre seg om at vi har et nært samarbeid med arbeids- og samfunnsliv, blant annet med tanke på å sikre relevans i høgskolens studieprogram og forskningsvirksomhet.

Universitetsstatus vil bekrefte og anerkjenne den faglige kvaliteten ved HINN på alle disse områdene.

Enkelte spør hvorfor vi ønsker å bli universitet. Det har mange grunner, noen er knytta til forandringer i og forventninger fra omgivelsene. Høyere utdanning i Norge er totalt omstrukturert de siste fem år. Nå er det universiteter i Nord-Norge, i Midt-Norge, på Vestlandet, Sør-Vestlandet, Sørlandet og på det sentrale Østlandet.

Den eneste store regionen i Norge som ikke har et eget universitet er Innlandet.

Innlandet er en region i vekst og vår utdanningsinstitusjon ønsker å ha en sentral rolle i den framtidige utviklingen. Vi opplever også at våre samarbeidspartnere i regionen forventer at vi skal bli et universitet. Universitetet vil gjøre regionen attraktiv med tanke på rekruttering av dyktige fagpersoner.

Dessuten er det slik at universitetsnavnet vil signalisere tydeligere enn i dag hva slags institusjon vi er overfor potensielle internasjonale samarbeidspartnere. Økt internasjonalt samarbeid vil ha positive ringvirkninger i hele regionen gjennom utvikling av ny kunnskap.

Universitetet er også viktig for fagmiljøer ved høgskolen. Vår visjon er «sterkere sammen». Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HSV) har tatt visjonen på alvor, internt så vel som eksternt.

Som en følge av fusjonen har fakultetet samlet store fagmiljøer innen helse-, sosial- og idrettsfag. Vi har en rekke treårige bachelorutdanninger innen folkehelse, sykepleie, tannpleie, idrett, kroppsøving, barnevern, vernepleie og sosialt arbeid.

På masternivå har vi studietilbud innen sosialfag, helsefag og idrett/kroppsøving. Når vi kommer til toppen av utdanningspyramiden har vi en ph.d. i Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling.

Denne doktorgraden passet godt inn i fagporteføljen til den gamle Høgskolen i Lillehammer da utdanningen ble oppretta i 2010. Men med de store fagmiljøene vi har fått etter fusjonen har topputdanningen vår blitt for smal. Derfor jobber fagmiljøene i Elverum og på Lillehammer, sammen med Sykehuset Innlandet, om å utvikle en bred ph.d. innen fakultetets fagområder.

Arbeidet viser nettopp at vi er sterkere sammen, på tvers innad i fakultetet og i samarbeid med eksterne institusjoner. Vi står langt sterkere når vi forener våre faglige ressurser. Ph.d.-satsingen er en viktig del av universitetsbyggingen.

Et universitet med en ny, bred ph.d. innen helse-, sosial- og idrettsfag vil tjene Innlandet som region på flere måter. Ph.d.-kandidater som har tatt utdanningen i regionen, i tett samarbeid med f.eks.

Sykehuset Innlandet eller andre regionale aktører, vil kunne finne det attraktivt å bli i regionen. Det vil bidra til å øke kompetansen i Innlandet. Et sterkt fagmiljø vil ikke minst komme studenter på alle nivå til gode.

En ph.d. vil styrke forskning og fagutvikling på områder som er viktige for samfunnsutviklingen, det være seg helse- og velferdstjenester så vel som forebygging og frivillig arbeid i offentlig og privat regi. Innlandssamfunnet er helt avhengig av innovasjon og god kvalitet i tjenestetilbudet til innbyggerne.

Vi vil trenge høy kompetanse innen og på tvers av de enkelte fagområdene og kunnskap om endringsarbeid for å imøtekomme framtidas behov. Arbeids- og næringslivet i regionen vil profittere på gode velferdstjenester og en aktiv frivillig sektor.

Universitetet i Innlandet er innen rekkevidde. Hovedgrunnlaget for komiteenes vurderinger ligger i den omfattende søknaden som ble overlevert NOKUT i fjor. I høgskolen forbereder vi oss nå til det vi ser på som finalen, dvs. møter med de faglige komitéene. Vi skal gjøre vårt beste fordi det er nå det gjelder!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags