Gå til sidens hovedinnhold

Det er nå dugnadsånden skal vise hva vi virkelig er gode for

Artikkelen er over 1 år gammel

KOMMENTAR Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Alvoret tar oss nå. Det har vært varslet. Overraskende er det faktisk ikke. Likevel, det er når hver og en av oss blir berørt at vi snur om og spør:

– Hva er det jeg skal gjøre?

– Hva er det mine nærmeste skal gjøre?

Først og fremst handler det om å beholde en ro. En ro som gjør at vi enkeltvis og som samfunn settes i stand til å håndtere en svært uvanlig og utfordrende situasjon.

Vårt eget samfunn har vært utfordret før. Internasjonalt har kriser rammet svært mange.

Da skal vi huske på at knapt noe annet samfunn enn vårt eget har så gode forutsetninger for å kunne takle et virus på frammarsj. Nå gjelder det å bruke mulighetene.

Dugnad. Mange har for lengst minnet om hva dugnaden kan bety i en utfordrende situasjon.

De aller, aller fleste av oss har en eller flere personer vi kjenner til som kan kjenne på utrygghet: Hva om jeg blir smittet?

Mange av oss skal bli nettopp det. Men vi skal tåle smitten. Vårt helsevesen skal dessuten helst få såpass få inn til behandling at de som trenger behandling, får den.

Derfor skal vi hver og en ta ansvar.

Slik Birken AS og Skifestivalen også gjør. Slik Olympiaparken gjør. Slik arrangører lokalt og regionalt gjør.

Dette vil koste.

Økonomisk vil vi raskt se og høre om en rekke virksomheter som vil slite. Reiselivsbedrifter, store som små, får avbestillinger.

Spisesteder får færre kunder, drosjesjåfører får færre kunder. Dominoeffekten vil bli betydelig. Det er krevende å se for seg hvordan betydelige deler av næringslivet vil ha evne til å håndtere alle slags utfordringer.

I en slik situasjon er det viktig å være føre var. Folkehelseinstituttet – FHI – og myndigheter vil komme med jevnlige påbud, råd og veiledning.

Men er vi avhengig av å bli fortalt hva vi skal gjøre til enhver tid?

Regjering og storting skal vise lederansvar. Vår fylkeskommune har en rolle å spille. Kommunene likeså. Våre banker og kredittvesen må være og er på banen: Hvordan kunne bistå og skjerme virksomheter fra å gå konkurs?

Det er avgjørende å bidra til at samfunnets store og små hjul kan gå som best de kan.

Det er i et slikt bilde dugnaden skal få vise seg fram. Enkeltvis og i fellesskap. Det er summen av alles opptreden og gjøremål som til syvende og sist viser vår evne til å takle koronavirusets utbredelse.

Det er mange som mener at de selv vet best om hva som gjøres og ikke gjøres. Så er det likevel slik at dugnad er et annet uttrykk for solidaritet.

Der det å stå sammen i seg selv skaper en styrke. En evne til å tåle belastninger.

Akkurat dette er det mye vil handle om i uker og måneder framover.

Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD