Vi ser gang på gang at SIAN brenner koranen og noen muslimer viser sin aggresjon på en annen måte. Dette bildet er tjener mange: Høyreekstreme, reaksjonære muslimer, PST, og noen stortingspolitikere.

Uten denne vedvarende konflikten kan verken høyreekstreme miljøer, reaksjonære muslimske miljøer, eller Frp vokse noe særlig. For da vil hovedårsaken til at de eksisterer bli borte. Men dette vil også påvirke PSTs holdninger, i og med at de i alle år har sagt at islamistisk terror er den største trusselen mot Norge.

Og taperne? Det er de som gjerne vil leve normalt og dø normalt. De som har gått gjennom så mye grusomheter at de ikke orker noen ting lenger og bare vil leve og dø i fred.

Men det er et stort dilemma i dette her, som egentlig er en blanding av flere små dilemmaer.

Det er mye symbolikk i å brenne bøker. Vi vet at opp gjennom historien er mange bøker og hele biblioteker blitt brent av seierherrer. For eksempel i Iran og Egypt er historiske nasjonale biblioteker med uerstattelige bøker blitt brent.

Å brenne bøker ble oppfattet som angrep på befolkningens fremste tenkere, og et angrep på landets vitenskap og utdannelse.

Denne metodikken ser vi også i dag. I alle land der det er diktatur er det forfatterne, skribenter og journalister som blir angrepet først. De må tvinges til taushet for at det skal bli lettere å kontrollere befolkningen.

Muslimer har i tillegg den utfordringen at Mohammed har sagt at han er den siste profeten i Islam som begynner med Abraham og avsluttes med Mohammed. Han har sagt det tydelig at den som ikke trodde på Abraham, Moses, David og Jesus ikke var muslim. Dette innebar at de måtte også tro på bøkene deres. For å tydeliggjøre dette kalte han alle disse bøkene for hellige bøker. Dette er grunnpilaren i Islam. Dette er også lett å se ved en liten titt i de bøkene. De er ganske like.

Derfor ser vi for eksempel mange navn med Abraham (Ibrsahim), Moses (Mosa), David (Dawod) og Jesus (Isa) blant muslimer. Men vi klarer ikke se navnet Mohammed blant kristne.

Jeg synes at det er på tide å reflektere over hva vi har til felles, gå i seg selv og se om man kanskje bør endre sin tenkemåte. Å prøve å fiske fra grumsete vann vil ikke tjene noen.

Annaguli Yildam, Lillehammer