leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bompengeaksjonen i Bergen, som stiller liste ved kommunevalget i høst, har en oppslutning på om lag 17 % på meningsmåling for april.
I Norge har vi nå 228 bomstasjoner, og i 2018 betalte norske bilister 10.7 milliarder i bompenger. Regjeringas skattelette til sine rike sponsorer var vel på om lag 20 milliarder, og en trenger ingen innvikla kalkulator for å finne ut at her ligger det muligheter.
I forrige uke hadde fylkestinget i Oppland en sak om å øke bompengesatsene på E6 gjennom deler av Midtdalen med 20 %, for å få inn mer penger. Pr nå ligger inntjeninga 33 % under prognosene og behovet, og fylkeskommunen er garantist.
Forslaget blei avvist, satsene blir inntil videre uendra, og fylkesordføreren fikk i oppdrag å gå i strupen på staten, som har lurt oss til å betale full pris for halv veg. Jeg føler med ham.
Det var også foreslått å innføre betaling for såkalte «nullutslippskjøretøy», altså elbiler, med 50 % av ordinær takst, som dessverre er det maksimale som er mulig foreløpig.
Under behandlinga tok Høyre opp igjen dette forslaget, men det blei nedstemt av flertallet med den begrunnelse at det var ei «avsporing», og fordi vi skal få ei sak om dette seinere.
Jeg kan vanskelig forstå at dette var ei avsporing, for saken handla jo nettopp om bompenger. Jeg stemte sjølsagt for forslaget, – elbilene sliter jo akkurat like mye på vegen som andre biler, noen av dem trolig mer, fordi de er såpass tunge. Jeg synes det er på tide at snylterne nå må begynne å betale for seg.
Så sier noen : «Da vil motivasjonen for å kjøre elbil bli borte, og salget vil stagnere».
Det kan jeg ikke skjønne, for el-bilfolket sier jo at det ikke er av økonomiske grunner de kjører elbil, men fordi de vil redde miljøet.
«Truleg prat» sier vi ofte om den slags talemåter.