Gå til sidens hovedinnhold

Det er på tide med reell beskyttelse av barn og unge!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske barn og ansatte i barnehager og skoler er fremdeles sterkt utsatte for Covid-19

  • Handel og vandel synes viktigere enn å skjerme barn og unge mot smitte
  • Skoler og barnehager holdes åpne-mens de «venter på en smittebombe»
  • Barn og unge står i fronten og tar imot smitten mens myndighetene gjemmer seg bak diffuse «veiledere om smittevern i barnehager og skoler»
  • Useriøs og lemfeldig håndtering av TISK (testing, isolasjon, smitteoppsporing og karantene) i ekstremt smitteutsatte barnehager og skoler er nå toppen av ansvarsfraskrivelse!

Det er på tide med reell beskyttelse av barn og unge!

Smitte blant barn, unge og voksne i skoler og barnehager er viktigste drivere for den pågående pandemien i vårt samfunn. Det er ingen grunn til å være for optimistisk med hensyn til Omicron-varianten, siden det ikke er tegn til redusert helsebelastning med Omicron sammenlignet med Delta-varianten. Risiko for luftsmitte fra smittebærer er stor; beregnet til opptil 90% etter få minutters samtale i avstand tre meter mellom to personer (Bagheri et al. 2021).

Barn, unge, lærere og ansatte «skjermes ikke». Tvert imot, smittes de mer enn andre, samtidig med at de mister barnehage, skole og sosialt samvær. Dette kalles å «nedprioritere barn og unge» og skjer fordi «alle» skal få reise, gå på bar, handle og ha det kjekt mens de deltar i den stigende Corona-bølge høsten 2021. Lærere/ansatte utsettes for smitte på jobb, bare slått av bartendere og servitører (Aftenposten 15.12.21). Likevel får de dårlig tilgang til vaksiner og smittevern.

Handel og økonomi synes derfor mer viktig for norske regjeringer enn å beskytte barn, unge og ansatte mot Corona-smitte. I snart to år er barn, unge og ansatte nedprioritert mens myndighetene har gjemt seg bak diffuse «veiledere om smittevern i barnehager og skoler» . Trafikklysene sier lite om smittevern, nivåinndeling og mangler talldefinisjoner på når gule eller røde tiltak skal aktiviseres. Det letes med lys og lykt etter kohortstørrelser, areal per elev, ventilasjonskrav, antall lærere og ansatte per barn og enhet osv. Ingen får gå med munnbind etter eget ønske og alt som heter isolasjon og karantene ser nå ut til å gå i oppløsning! En helt useriøs og lemfeldig håndtering av TISK (testing, isolasjon, smitteoppsporing og karantene) i barnehager og skoler som er særlig smitteutsatte er nå toppen av ansvarsfraskrivelse!

Samtidig øses 67 milliarder ut i ekstra Corona-utbetalinger fra Nav (Dagbladet 15.12.21). Helseutgiftene var i 2020 386,7 milliarder kroner med en økning på 10 milliarder fra 2019 (SSB). De endelige Coronautgiftene blir trolig gigantiske.

Tenk om alle disse kanskje hundretalls milliardene hadde vært brukt i forebyggende smittevernarbeid under pandemien? Tenk om pandemien ikke fikk løpe løpsk høsten 2020 og høsten 2021, men i stedet ble hindret av gode smitteverntiltak? Tenk om alle disse milliardene som rant ut i pandemien ble brukt i skoler, barnehager, og andre undervisningsinstitusjoner for virkelig å skjerme barn og ungdom- i dag og ved neste pandemi? Det kunne vært gjort mye for denne viktigste delen av samfunnet. Men myndighetene har snudd ryggen til og fortsetter med samme medisin i 2022.

Smitteverntiltak for barn og unge koster trolig langt mindre enn en pandemi med langtidsskader og er mer helsefremmende på sikt. Friske barn lærer trolig mer enn syke og engstelige barn. Vi vet nå at alvorlig smitte er som regel luftsmitte.

Ved en forsiktig gjenåpning må krav være talldefinerte smittevernnivåer og tiltak som alle kan forholde seg til. Skoler og barnehager må stenges umiddelbart når smitte oppdages og kritiske funksjoner må tilrettelegges for barn og unge. TISK må gjennomføres profesjonelt og grundig som en viktig del av gjenåpning og kontroll..

Det må investeres og tilrettelegges for et generelt forbedret smittevern i barnehager/skoler med

  • Færre barn per enhet (4-5 i barnehage) og klasserom (10-12), og færre barn per ansatt,
  • Bedre avstand mellom skolepulter (minst 2 meter) og definert areal per person (6 m2 eller 15m3 luft per person) ved opphold over tid i et rom,
  • Flere klasserom med nok luft og tilfredsstillende ventilasjon (ca. 8 luftutskiftninger per time og filtrert luft/lufting mellom timer),
  • Flere ansatte med helhetlig klasseansvar og bedre lønn,
  • Færre ansatte som vandrer mellom enheter og sprer smitte,
  • Bedre rutiner for hygiene, renhold og vedlikehold,
  • Bedre tilbud og påbud (ved smittepress i samfunnet) mht. smittevernutstyr som munnbind/maske for barn over 2 år og voksne,
  • Mindre sentralisering av skoler og barnehager.

Dette koster, men rehabilitering av barnehager og skoler med økende areal og flere ansatte har stått på vent i mange år før pandemien kom!

Lignende tiltak bør også gjøres i helsevesenet, offentlige etater, offentlig trafikk og i generelt arbeidsliv.

Det er nå på tide med reell beskyttelse av barn og unge! Samfunnet må kunne åpnes igjen på en forsiktig og gjennomtenkt måte uten at store ukontrollerte utbrudd treffer barn, unge og ansatte hver eneste gang! Forebyggende tiltak må være i fokus og myndighetene må slutte å benytte «skjerming» som et honnørord når de mener noe annet!

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med, tidligere smittevernoverlege ved OUS-Ullevål