Dessverre er ikke denne tittelen noe som er ønskelig, å være i verdensklassen på menneskerettighetsbrudd. Norge ble 12. september dømt for 25. gang i den Europeiske Menneskerettighets Domstolen på 5 år. Det er veldig alvorlig og skremmende.

Hva tenker innbyggerne når de hører ordet menneskerettighetsforbryter?

Tenkes det bare på krigsforbrytelser i den sammenheng? For siden 2018 er Norge dømt i EMD for brudd på menneskerett ved at barnevernet ikke følger lover og regler, ved å ivareta familier og barn.

Det produseres an mass usannheter, det brytes lover og menneskeretter, til og med barnekonvensjonen, som skolebarn læres opp i. Så hvordan kan det gå så galt i denne fredsbevarende nasjonen som Norge anses å være?

Vi er medlem av Europarådet, dvs. at vi skal følge de Europeiske menneskerettighetene, som ofte ligger som en plattform for flere lovverk. Dette er både kommunedirektører, ordførere, offentlige ansatte i landets 356 kommuner nødt til å følge og forholde seg til. Er det så fravær av profesjonalitet som er årsaken til at dette skjer igjen og igjen?

Hvordan skal man måle menneskeretter? Blir det på lik linje som ved ytringsfrihet? Vi vet alle at det er en rettighet vi har i landet våres, dog så ligger de andre rettighetene der. Som skal beskytte oss fra urett, overgrep, justismord m.m. Allikevel så skjer det, igjen og igjen.

Hva skal til for at det læres og praktiseres riktig i Kommune-Norge? Mye tyder på at det er personavhengig, at det burde være sanksjonsmuligheter til at slike ansatte lukes ut og ikke får praktisere slike uretter som begås. Kanskje hvis politikere setter seg inn i alvorligheten og faktum, med både teori og historier av slike hendelser som berører foreldre og barn.

Fredrik Rundsveen, ombudsmann, Lillehammer FrP