Dobbeltdrapet på Otta mandag ryster den lille byen hvor alle stort sett kjenner alle. Selv om vi kan lese om lignende tragedier i riksmediene nå og da, og dessverre heller ikke har vært skånet for slike uvirkelige hendelser i vårt distrikt tidligere, kommer det fortsatt som et sjokk når det skjer noe som dette i vårt nabolag, i vårt lokalsamfunn.

Gjerningsmannen kontaktet selv politiet, og pågripelsen skjedde uten dramatikk. Pårørende, naboer og vi alle har mange spørsmål. En del svar vil vi etter hvert få, andre spørsmål vil kunne bli bestående ubesvart til all tid.

Det er vanskelig å finne mening i det meningsløse.

Vi vet at politiet i Innlandet, med bistand fra Kripos, er i gang med etterforskninga. Vi vet også at gjerningsmannen ikke er en kjenning av politiet, og at han ivaretas av helsevesenet. Naboer og personer i lokalsamfunnet som GD har snakket med har ikke noe vondt å si - verken om de drepte eller gjerningsmannen.

Ethvert drap er et drap for mye. Og slike hendelser setter dype sår som kanskje aldri helt vil gro. Nå, så raskt etter hendelsen, ligger det i menneskets natur å lure på hvorfor noe slik kan skje. Det er da det er viktig å la politiet gjøre sin jobb.

Spekulasjoner og rykter hjelper ingen.

Det beste vi kan gjøre nå er å ta vare på de pårørende og hverandre. Møtes, snakke sammen, være til stede når det trengs. Det er mange tanker og følelser det kan være vanskelig å sette ord på, men sjøl om vi kanskje ikke synes vi har så mye å si, er det godt å være sammen med andre.

Husk også at barn ofte får med seg mer enn voksne tror, og at det kan være ekstra viktig å informere og snakke med dem om hva som har skjedd på en god måte.