Det er vanskelig å stole på globaliserte fellesskap, de fleste kriser må løses nasjonalt

ENDRINGER: Nasjonale fellesskap må revitaliseres og det må bygges bruer mellom by og land, mellom finans- og realøkonomi, og produksjon må erstatte spekulasjon, skriver Chr. Anton Smedshaug.

ENDRINGER: Nasjonale fellesskap må revitaliseres og det må bygges bruer mellom by og land, mellom finans- og realøkonomi, og produksjon må erstatte spekulasjon, skriver Chr. Anton Smedshaug. Foto:

Av
DEL

AKTUELT
Starten på slutten av globaliseringen skulle ha kommet med finanskrisen i 2008. Det skjedde ikke. Isteden ble feilene forstørret, gjelden økt videre, internasjonaliseringen av verdikjedene fortsatte, og EU svarte med sterkere styring fra Brussel.

Svaret fra folket ble å kvitte seg med de gamle partienes dominans i ulike land, men politikken på overnasjonalt nivå som i EU og internasjonale institusjoner bl.a. Pengefondet og Verdensbanken, ble ikke endret.

Store forskjeller, økende avindustrialisering, svakere fagforeninger og fallende fødselstall var ikke nok til et globalt skifte. Det måtte sykdom til. Vår tette sivilisasjon er avhengig av tillit til hverandre, og lite er så ødeleggende som epidemier for å skape mistro og bråstopp i økonomien.

Det var en viruskrise som virkelig viste fram de globaliserte staters mangler og beslutningsvegring. Og det har den i sannhet lykkes med.

Politiske endringer kommer gjennom sjokk, og de som greier å utnytte store ytre endringer skaper ny politikk og annen kurs for land og folk. Vesten brukte tiden etter sjokket med murens fall høsten 1989 og Sovjetunionens oppløsning til å bygge ned beredskap og utvikle sammenvevde forsynings- og verdikjeder med liten motstandskraft mot forstyrrelser

Dette sto så sterkt etter to tiår at selv finanskrisens avsløringer av dype svakheter, ikke var nok til at EU og eliten endret retning.

Nå ramler derimot ideen om globaliseringens fordeler sammen. Verdens folk ser at i det ting settes på spissen, må hver stat løse sine egne problemer. Da trenger hvert land dyktige fagfolk, isolater og oppdaterte planer for å håndtere smittsom sykdom, samt lager av utstyr, i dette tilfellet respiratorer, beskyttelsesmateriell og testutstyr.

Ikke minst må nasjonale myndigheter sette inn tiltak tidlig nok. Fordi Norge ventet for lenge med å sette i verk tiltak for personer som reiste inn i landet fra smitteområder, ble ekstreme tiltak valgt i etterkant. Og fordi ideen om fri flyt står så sterkt, tar det for lang tid for nasjonale myndigheter å ta nødvendige avgjørelser.

Heldigvis er dette (foreløpig?) ikke en krise i internasjonal matforsyning, da ville også vår nasjonale mangel på matlager blitt synliggjort.

Det finnes heller ingen plan for å sikre kritiske innsatsfaktorer i næringsmiddelindustrien, som reservedeler og driftsmidler, f.eks. gjær og konserveringsmiddel. Ei heller for nødvendige innsatsfaktorer i andre sektorer.

Mange land har for stor avhengighet av importerte innsatsfaktorer og mangel på kritisk produksjon i eget land, der medisiner, medisinsk utstyr og data-, forsvars- og telemateriell er særlig viktig.

I dette ligger det også en stor mulighet for kortere forsyningskjeder, høyere verdiskaping og ikke minst nødvendig omstilling for vår del fra en oljedrevet økonomi, nå om også oljeprisen igjen faller.

Endringer vil komme, spørsmålet er bare hvem som leverer dem. Nå vil produksjon av mat og industrivarer, eierskap og kontroll med teknologi og beredskap stå sentralt.

Nasjonale fellesskap må revitaliseres og det må bygges bruer mellom by og land, mellom finans- og realøkonomi, og produksjon må erstatte spekulasjon.

Problemene må i større grad løses nasjonalt og gjennom løsninger med tilgrensende land, ref det nordiske arbeidsmarkedet.

Motsetningene mellom en globalisert urban elite med stor tro på fri flyt og folk med mer desentralisert og nasjonalt fokus er tydelig i alle land. Eliten har ønsket seg et nytt folk, mens folket ønsker seg nye eliter.

Nasjon vil over tid erstatte union, rasjonell handel mellom land vil erstatte frihandel og balansen mellom stat og marked må finne ny likevekt.

Det er vanskelig å stole på globaliserte fellesskap, de fleste kriser må løses nasjonalt.

Chr, Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse
Forfatter av boken: «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv» 3 utg. 2018

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags