Fotball regnes som verdens største og mest populære idrett. Men opp gjennom historien har fotball i stor grad vært med og for menn, og kvinnefotball var faktisk forbudt i England fram til 1971. Det er godt å se at verden går framover på det området. Med sommerens fotball-EM, som ble arrangert i og til slutt vunnet av nettopp England, har kvinnefotballen nådd nye høyder både sportslig og interessemessig. 87.192 personer var på tribunene på Wembley stadion da Chloe Kelly avgjorde finalen i andre ekstraomgang.

For oss nordmenn ble EM en skuffelse, men også her til lands har interessen vært betydelig større enn før tidligere både før og under mesterskapet. Nær 500.000 av oss fikk med oss Norges siste gruppespillskamp direkte på TV 2, for eksempel.

Vi ser også større engasjement i både medier og sosiale medier rundt byttet av norsk landslagssjef enn vi noensinne har vært i nærheten av på kvinnesiden tidligere.

Ballen ruller nå - nasjonalt og internasjonalt. De store klubbene, som Barcelona og Manchester United, har giret opp satsinga på kvinnelagene. Lønningene blir bedre, den kommersielle interessen større, og de beste spillerne får plass ved siden av de mannlige stjernene i reklamekampanjer og dataspill.

Dette gir ikke bare motivasjon til kvinnene som er på topp i dag, men bygger også profiler på en helt annen måte enn vi har sett tidligere. At unge jenter, også her i vår dal, kan se opp til Ada Hegerberg og Beth Mead, ikke bare Haaland og Messi, er viktig.

Det er fortsatt en lang veg å gå før jenter og kvinnene får samme muligheter og oppfølging i fotballen som gutter og menn, men pila peker i riktig retning. Nå må både krets og klubber utnytte den økte interessen som er, og sørge for å ivareta de lokale jentene på best mulig måte i tida som kommer!