Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sjelden får vi så sterke advarsler. Om ekstremvær og alle de kritiske situasjonene vi må forberede oss på. Dette er bare starten. På klimaendringene og hvordan det vil prege hverdager og ferier i årene som kommer.
Etter en våtere juli enn normalt, skal jeg innrømme det. Jeg er møkk lei regn og kjenner på et sterkt behov for å legge neste sommerferie til et langt varmere klima. Varme er det ikke noe problem å få. Mens vi som har tilbrakt sommeren i Norge omtrent ikke har rukket å bruke sommerklær, har varmen bokstavelig talt satt fyr på Sør-Europa. Kontrasten er stor, det ekstreme er i ferd med å bli den nye normalen.
Nå settes vi virkelig på prøve
Representanter fra reiselivet i Gudbrandsdalen har i sommer diskutert hvilke grep som skal tas for å få flere utenlandske turister hit. Samtidig har verken hetebølge eller en svak krone forhindret nordmenn i å reise til Syden. Reising på tvers av landegrenser har siden jeg vokste opp, vært ensbetydende med den ultimate ferieopplevelsen. Slik kan det ikke fortsette. Store cruisebåter i sårbare norske fjorder, horder av bussreisende og fullpakkede fly er ikke noe verken reiselivet eller privatpersoner lenger bør strebe etter. Biolog og professor Dag O. Hessen sin oppfordring om at langdistanseturisme bør reduseres, må ikke glemmes når den stabile vinteren legger seg over Innlandet.
Jo flere fly, busser eller båter som frakter folk til et annet klima, desto mer ekstremt vil været utvikle seg over tid. Klimautslippene fra turisme anslås til 11 prosent av globale klimagassutslipp - og forventes å doble seg fram til 2050, viser en undersøkelse sluppet under FN sitt klimatoppmøte COP27. 75 prosent av klimagassutslippenekommer fra reisen til og fra feriestedet.
Det finnes ingen rømningsveg. Vi kan flykte fra en for kald, våt eller varm sommer, men vi kan ikke rømme fra det faktum at klimaet endrer seg. Over hele verden.
Folk i Innlandet har fått en sjelden beskjed. Statsforvalter Knut Storberget ber folk sikre seg. Når vannet siver inn i kjelleren eller bekken bak huset er i ferd med å bli for stor, må vi handle for å sikre oss selv. Når krisen rammer er enhver seg selv nærmest.
Samtidig er egoets behov utfordringen i den virkelig store krisa. Om så egoet er folks ferieønsker, en bedrifts inntjeningsbehov eller et lands ønske om å fortsette å fylle opp statskassa – er konsekvensen den samme. Setter vi egne behov først, ja da vil vi få enda større utfordringer i årene som kommer. Det går verken an å rømme fra eller lukke øynene for klimaendringene. Spørsmålet er hvor mye som skal til for at folk, bedrifter og nasjoner virkelig er villig til å ofre så det monner.
Noen stenger – kafeeieren håper på is-salg: – Det er jo sommer for f***
Vil varsle alle fjellturistene: – Prøver å unngå redningsaksjoner
Tre farevarsel: – Har folk på vakt
Brutal oppvåkning
Advarer mot masseturisme til Norge etter hetebølge og skogbranner på populære feriemål – vil begrense langreiser i ferien
Vil ha flere utenlandske turister, men ikke langtreisende: – Det er mer kompleks enn som så
