Gå til sidens hovedinnhold

Det hadde blitt ganske dødt her uten de spreke pensjonistene

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi kan ikke påstå at koroanen er borte og glemt, men vi prøver å komme tilbake til en normal hverdag. Det gjør også lokale lag, foreninger og arrangører, som i halvannet år har utsatt og avlyst arrangementene sine.

Det skjer mye i dalen vår. Heldigvis! Med helgas åpning av curling-EM på Lillehammer er også de store arrangementene tilbake. I løpet av vinteren skal vi blant annet ha verdenscupmoro i langrennsløypene, hoppbakken og alpinbakkene. Dessuten håper vi at både nordmenn og utlendinger kan sette på seg skia og ta turen over fjellet i Birkebeinerrennet når vi kommer til mars.

Det største som skjer, om vi ser på antall deltakere kombinert med arrangementsdager, er para-VM i perioden 12.-23. januar. Hit kommer eliteutøvere i paraidrett fra hele verden.

Det er mye en kan å si og skrive om disse arrangementenes betydning for Lillehammer og Gudbrandsdalen. Hoteller og senger fylles med utøvere og publikum, restaurantene får mange gjester, og det legges i hele tatt igjen mye penger hos det lokale næringslivet.

I dag skal jeg ikke bruke så mye plass på akkurat det, og heller ikke på den formidable innsatsen som gjøres for å trekke slike arrangementer hit.

Nei, i dag tenker jeg at det er på tide å hylle en stor gjeng som sørger for at all denne moroa faktisk kan finne sted: De spreke pensjonistene!

Jeg har ingen tall å vise til, men har snakket med nok av arrangører til å vite at pensjonistenes deltakelse både før og under større arrangementer er helt avgjørende for gjennomføringa.

Ikke bare stiller de som løypevakter, parkeringsvakter og kioskverter, men de bidrar også i mer sentrale roller som frivilligkoordinatorer og billettansvarlige.

En kan mene mye om at en del avslutter sine ordinære arbeidskarrierer som AFP-penjonister når de er kun 62 år gamle, men det er i hvert fall en stor fordel for arrangører og arrangementer at mange har tid, lyst og ork til å jobbe rimelig intensivt med for eksempel curling-EM, para-VM og litterturfestivalen.

Norge er kjent for sin dugnadskultur, og de spreke pensjonistene lever opp til den standarden som er satt av generasjoner før dem.

Det er imidlertid viktig at verken arrangører eller vi andre tar denne innsatsen for gitt, og at vi viser at vi setter pris på at de tar av sin tid til å gjøre dagene gode for andre.

Så vi klapper gjerne for ildsjlene som står bak arrangementer, sponsorer som bidrar med penger, og utøverne som står på til siste slutt. Men pensjonistene våre fortjener minst en like stor applaus som alle disse.

Tusen takk for fantastisk innsats!