Flyktningene som kommer til Norge nå bærer på rystende opplevelser. Hvilken hjelp flyktningene får, påvirker hvordan hver enkelt vil håndtere totalbelastningen. For barn og unge er det viktig å få et trygt hjem igjen. De må få hjelp til å lære seg et nytt språk og fortsette sin skolegang. For at de voksne skal kunne hjelpe sine barn, er det viktig at det nye livet faller på plass så enkelt som mulig.

Hverken det å etablere et nytt liv eller ta i mot mange krigsflyktninger er en enkel oppgave. Kommunene i Innlandet kan på kort sikt ta imot mellom 3.500 – 4.000 flyktninger. Etter registrering og innvilget opphold må flyktningene bosettes så fort som mulig. Dersom flyktningen klarer seg uten økonomisk støtte eller introduksjonsprogram, står de fritt til å bosette seg hvor som helst. Det hjelper at privatpersoner tilbyr ledig husrom, samtidig må kommunene tenke kreativt for å skaffe nok boliger. Kommunene har ikke mange nok ledige kommunale boliger på vent.

Når flyktningene bosettes skal kommunene tilby språkopplæring, skole og arbeidstrening. Kommunene står overfor en stor og viktig oppgave som vil strekke seg over flere år. Hele 40 prosent av barn og unge mellom 12 – 20 år, har belastninger som tilsvarer posttraumatisk stresslidelse (PTSD), viser tidligere undersøkelser blant flyktninger. Barn som sliter må fanges opp og få hjelp.

Kommuner og et helsevesen med begrensede ressurser må finne måter å få på plass kortsiktige krisetiltak. Samtidig må det settes av personer og penger for å kunne gi hjelp over flere år. Kommuner kan selv trenge hjelp for å håndtere oppgavene godt nok. Fredag legger regjeringen frem en krisepakke. Den må inneholde tiltak som gjør det mulig for kommunene å gi hjelp over tid.