Gå til sidens hovedinnhold

Det haster for jævlig

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klima-endringene trenger ikke lenger noen lang introduksjon. De siste årene har vi gjentatte ganger sett eksempler på ekstremværet som klimaforskere har varslet om i flere tiår. Enorme hetebølger, tørke og skogbranner i Australia, USA og nå sist Canada, hvor det i 2021 var nesten 50 grader i skyggen.

Etter de katastrofale oversvømmelsene i Tyskland sommeren 2021, uttalte Johan Rockström, lederen for Potsdam Institute for Climate Impact Research, at denne typen miljøkatastrofer har ekspertene først regnet med om 100 år. Dvs at alle hit-tidige beregninger på klimaendringene skal gjøres om.

Foreløpig har Norge, isolert sett, mest nytt godt av oppvarmingen. Lengre dyrkesesong, tregrensa kravler oppover fjellsidene så vi i dag har ca 40% av Norge dekket av skog, hvor vi hadde ca 9% da jeg vokste opp på 1960-tallet.

De som merker problemene med oppvarmingen mest, er vel vintersportsstedene og langrennsfolket. I følge MET, har vintertemperaturen steget med 2,5 grader (https://www.met.no/vaer-og-klima/klima-siste-150-ar ) På Hornsjø og i Øyerfjellet pleier vi å ha lengre og kaldere vintre.

I Dagens Nyheter i Sverige ( https://www.dn.se/klimatet-just-nu/) henviser Maria Gunther til klimaekspertenes gjennomsnittstall på 1,2 grader globalt – men det er allerede 3,3 grader varmere i Sverige, ettersom oppvarmingen går raskere jo lenger nord man kommer.

Kystdirektoratet i Danmark gjorde i 2016 en beregning som viste at om under 50 år vil 25 kommuner i Danmark ha kostnader over 250 millioner kroner på grunn av erosjon, og hele 65 kommuner betaler over 250 millioner kroner på grunn av skader forårsaket av flom. .

Nesten alt vi gjør påvirker klimaet, og omvendt påvirker klima og vær også nesten alt vi gjør.

Norge er verdens 7 største olje-eksportør, og derved også storeksportør av CO2.

Skal vi løse krisen, så er det behov for en enorm transformasjon som berører alle sektorer og områder. Hele samfunnet må omstilles, sier Klimarådet, hvis vi skal ha en sjanse til å nå målene våre.

Det kan virke overveldende at alt henger sammen. Men noe av det viktigste i overgangen er å endre måten vi bruker energi på. Globalt står energisektoren – som her inkluderer energibruk i industri og bygg samt transport av alle slag – for nesten tre fjerdedeler av klimagassutslippene. Det er dermed den absolutt største pukkelen som må flates ut hvis vi skal redusere CO2-utslippene.

Hva om Gudbrandsdalen innførte jordvarme med varmepumper i alle offentlige og store private bygg – og krever jordvarmeanlegg i hytteutbyggingsområdene?

For hver kilowatt vi putter i jordvarmen, får vi 3,5 kw ut. En samlet søknad til Horisont Europa kunne sannsynligvis finansiere investeringen, og med dagens strømpriser ville det hele kunne betales ned på 3 – 4 år. Deretter har vi mer eller mindre gratis strøm i mange år framover.

En sak for kommunene og næringsrådene i fellesskap? Det haster jævlig mye.

Selv om teknologiske løsninger kan gjøre mye, er det ikke nok i seg selv. Det krever også en dypere kulturell endring, hvor de fleste innser at klimaendringer er en nødsituasjon. De siste fem årene er det tegn på at mange mennesker i verden har blitt klar over problemet og begynt å kreve handling. Ikke minst de unge som med skolestreiker og klimademonstrasjoner har endret måten vi snakker om klimaendringer på. Selv om noe av klimaendringene ikke lenger kan unngås, er det fortsatt en mulighet for at verden kan unngå de verste konsekvensene.

Jan Gunnar Bjørke, Øyer, daglig Leder, Hornsjø Fjellhotell