Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var nesten mulig å gå tørrskodd på Lillehammer. Det var til tider stritt regn og vann i gatene. Bortsett fra at Mjøsa nå har trengt seg opp fra grunnen på Strandtorget, virket flomvarselet nærmest overdrevet på Lillehammer.
«Å komme til Lillehammer, er som å komme til en annen verden», sa en kollega. I flere dager hadde hun reist Gudbrandsdalen rundt og dekket flommen. Store jordras og elver som gikk over sine bredder ble Lillehammer forskånet for, da ekstremværet «Hans» raserte Innlandet.
I 2014 fikk lillehamringene se hvor sårbar byen med det bratte terrenget egentlig er. Da rant det vann inn i en rekke hus. Beboere på Helsehuset måtte evakueres. En frådende Åretta fylte Kiwi i Røyslimoen med vann, området rundt ble revet opp av vannmassene. De strieste elvene i Lillehammer, Skurva, Åretta og Bæla, har over flere år gjort stor skade ved flom.
9 år etter forrige storflom er bildet et helt annet. En titt på elvene Åretta eller Skurva vitner om at noe har skjedd. I 2019 fikk Lillehammer kommune den nasjonale Samfunnssikkerhetsprisen for sitt arbeid for å forebygge flom. Gjennom prosjektet «Prosjekt vassdrag» har kritiske punkter blitt kartlagt og store penger er brukt på å føre de mest truende elvene gjennom et tryggere løp. 150 millioner kroner totalt har Lillehammer kommune brukt på flomsikringstiltak siden prosjektet startet. Også Eidsiva, NVE og Bane NOR har bidratt med betydelige summer. Takket være flomsikringstiltak og gode beredskapsplaner slapp mange å få huset fylt av vann denne gangen.
Like bra gikk det ikke ellers i Gudbrandsdalen. Fylkesordfører Aud Hove anslår skadene bare på fylkesvegene til å komme på 500 millioner kroner. Norsk Naturskadepool anslår at innmeldte skader etter uværet Hans vil ha samme prislapp. I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge. Alt fra stat, fylkeskommuner til kommuner og innbyggere må forberede seg.
– Infrastrukturen på Østlandet er ikke er beregnet for et slikt ekstremvær, sa sjef for klimatjenestene ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, til VG.
Å gjøre infrastrukturen på Østlandet i bedre stand til å tåle ekstremvær er en massiv jobb. Det vil koste, både for kommunene, fylkeskommunene og staten. For innbyggere, jordbrukere og næringslivet. Det er ikke mulig å betale seg helt ut av fremtidens klimautfordringer, men flomsikringsarbeidet utført på Lillehammer viser at det nytter.
Dilemmaet er at små kommuner verken har fagmiljø store nok eller penger til å kartlegge, planlegge eller ikke minst gjennomføre tiltak. Samtidig er det begrenset med statlige midler til flomsikringstiltak. Østlandet konkurrerer om penger fra samme pott som kommunene på Vestlandet.
Ekstremværet «Hans» er en vekker. Østlandet kan ikke lenger havne i skyggen av Vestlandsfjella. Det stabile Innlandet er ikke like stabilt lenger. Regjeringa, som solgte seg inn som distriktsvennlig, har fått nok en utfordring å svare på. Kommunene kan ikke ta regningen alene, det kan heller ikke kriserammede fylkeskommuner. Midt i en valgkamp, må regjeringa raskt finne svar på hvordan de i fremtiden skal hoste opp enda mer penger. Denne gangen til flomsikringsarbeid. Lista begynner å bli lang. Dette er bare starten av klimautfordringene Norge står overfor. De vil inntreffe uavhengig av regjering eller hvilke partier som vinner makta lokalt makt under årets valg. Hvordan partiene lokalt ønsker å sikre seg, bør også raskt bli en del av den lokale debatten.
Her sjekker ordføreren og statsforvalteren ut forholdene på Strandtorget: – Kunne vært mye verre
Nå er det gitt klarsignal for flomsikring her: Prislapp 72,5 millioner kroner
