Gå til sidens hovedinnhold

Det kreves mer en kaffe og snitter rundt et møtebord

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dagens ferske utgave av vår lokale avis GD kan vi lese om landbruket i regionen og de utfordringer som ligger foran oss. Et kort og godt ord; skremmende!

«Oss» er vi som har valgt dette yrket som rett og slett handler om å produsere mat, og pleie kulturlandskapet til glede for både fastboende og turister. Landbruket som på mange måter en «bærebjelke» i innlandet med store ringvirkninger både i form av kjøp av tjenester, og foredling av ulike produkt.

Tallene er hentet fra SSB, slik at dette er reelle tall, og det er fakta. Landbruket gjennom årtider har vært regnet som solid, for noen et slags «hegemoni», men nå ser vi fakta og vi ser utviklingen. Landbruket er i «fritt fall». Synsere vil nok komme med hva som er gått galt, hva som er gjort feil og hva som må gjøres. Alle har vi våre meninger og tanker, sikkert ulike sådan, men alle er vi enige om alvoret i dette.

For dette vedkommende tenker jeg å prate litt om småfe, mest sau. Vi er en næring som ligger på nederste trinn i inntjening i landbruket godt hjulpet av ammeku som er i samme kategori. Dette er næringer som er skapt for Gudbrandsdalen og Innlandet ellers med frodige beiter og en ufattelig rikdom på utmarksbeite. Utmarksbeite ser vi til tider er «litt krevende», men stort sett klarer vi å dele utmarka på en slik måte at både turgåere og beitedyr kommer fram takket være aktivt beitebruk, og dermed mindre gjengroing. Dette er for øvrig ingen en selvfølge med dagens rovdyrpolitikk som vi i småfenæringen sliter med.

Oppland Sau og Geit som jeg representerer har i flere år uttrykt vår bekymring overfor forvaltningen av rovdyr i regionen. Vi ser og vet at dagens bestandstall på antall ynglinger av jerv som er vår største utfordring ligger langt over det fastsatte bestandsmålet fra Stortinget. Nationen kunne sist uke melde om et bestandstall på jerveynglinger i landet på over 60 mot fastsatte 39 i Stortinget. For Oppland sitt vedkommende er antallet omtrent det dobbelte av hva vi skal ha av antall jerv. Ned på bestandsmål sier vi.

GD har i flere anledninger omtalt «slitet» mange sauebønder i Nord-Gudbrandsdalen har opplevd denne sommeren, og tidligere somre for øvrig. Saueeiere som har hatt sauen hjemme i sommer grunnet jervens herjinger, folk som vil slutte med sau som rett og slett gir opp. Er det virkelig slik vi vil verden skal være, er det slik vi skal forvalte arven fra tidligere generasjoner, er det slik vi skal bruke utmarksressursene våre? Er det rart at det legges ned mange gardsbruk i vårt distrikt når vi vet at vi sliter både med inntjening og en feilslått rovdyrpolitikk? En ting kan jeg i alle fall love dere, og det er at det blir ikke flere bruk med sau så lenge dagens rovdyrpolitikk videreføres. Til det er det bare å prate med en saueeiere fra Lillehammer i sør til Lesja og Skjåk i nord.

I disse dager gledes det over nytt slakteri på Sel med sårt tiltrengte arbeidsplasser i Gudbrandsdalen. Men hva skal vi med slakteri om det ikke finnes noe å fylle slakteriet med? Verken bonde ellers slakteri vil overleve på bærekraftig vis om ikke dagens politikk endres.

Om få dager kommer en ny regjering ut foran slottet. Det er de som skal forvalte landet i årene fremover, i alle fall til neste valg eller deromkring. Hva det bringer vil tiden vise, men en ting er i alle fall sikkert; «det kreves mer en kaffe og snitter rundt et møtebord», det kreves handling og den handlingen må skje nå.

Knut Evensen, Fåvang, leder Oppland Sau og Geit