Danmarks Radio meldte 6. juni at «Interpol slår alarm: Våpen fra krigen i Ukraina kan havne i hendene på kriminelle smuglernettverk. Ifølge en militærforsker er det umulig å holde styr på alle våpnene som ble brukt i krigen.»

Det er nok en (vid) underlig konsekvens av den enestående lite gjennomtenkte, kortsiktige ryggmargshatende og voldsomt antipolitiske reaksjonen på Russlands kontraproduktive og folkerettsstridige invasjon.

I løpet av disse månedene pumper den vestlige verden uante mengder våpen inn i Ukraina. Det siste tallet fra USA alene er 45 milliarder dollar – så mye at amerikanske våpenlagre i noen områder er i ferd med å tømmes og våpenindustrien må jobbe på høytrykk for å fylle dem opp så raskt som mulig. Andre land, som Danmark, pumper inn mindre mengder, men vi snakker om summer som langt overstiger Russlands årlige militærbudsjett på 66 milliarder dollar.

Hvor mye Norge har pumpet inn er uklart, men i tillegg til de direkte donasjoner i våpen og annen militær bistand, påvirker Krigshandlingene, sanksjonene og endret atferd ute og hjemme norsk økonomi og næringsliv, og virkningene er både direkte og indirekte. I meget korte trekk innebærer krigen mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden, mindre tilbud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, og virkninger i finansmarkedene. Norsk næringsliv vil i noen grad treffes gjennom vårt direkte samkvem med berørte land, men vel så mye av de indirekte effektene, så som økte energipriser.

Og så er det hele NATOs opprustning til minst 2 % av BNP og Tyskland alene med mer enn dobling av utgiftene til et nivå nesten dobbelt så høyt som Russlands, nemlig 112 milliarder dollar.

Over- og feilreaksjonen – helt ute av proporsjoner – er til å ta og føle på.

USA og NATO (mis) bruker nå invasjonen til å bringe Russland i kne, det må tape og Ukraina må vinne. I praksis betyr dette – men sies selvsagt ikke i vestlig presse – at USA/NATO er i krig med Russland: en militær krig og en økonomisk krig. Det var det som aldri har hendt og aldri måtte hende.

Inkludert i denne amerikanske eksporten er også det superavanserte HIMARS multirakettsystemet med en rekkevidde på 80 kilometer. (I noen versjoner kan de nå mål hundrevis av kilometer).

Man må håpe at en eller annen dust eller en offiser påvirket av alkohol eller narkotika, ikke får den geniale ideen å skyte noen av dem nærmere enn 80 kilometer fra den russiske grensen og knuse noe inne i Russland, for da kan konsekvensen bli at Kiyev blir pulverisert i gjengjeldelse. Man kan forestille seg andre konsekvenser av at NATO nå bruker Ukraina som en krigsscene for sin ukloke politikk siden 2008 (NATOs beslutning om å gjøre Ukraina til medlem) for – mot all sunn fornuft og mot advarslene fra alle seriøse eksperter – å gjøre Ukraina til et NATO-medlem. De som kan noe om realpolitikk vet godt at Ukraina aldri kan bli medlem uten en storkrig.

Og så er det den vi har forventet oss i disse månedene.

Med mindre NATO stopper opp og begynner å tenke. Dessverre tyder ikke dette på noe – og dersom Ukraina «vinner» seg selv som en ruinhaug, vil USA/NATO selvsagt oppfylle sin plan og «avlyse» Russland, som om det ikke var en del av Europa og aldri vil bli det igjen.

Jan Gunnar Bjørke, Øyer, daglig leder, Norge Gir Klesinnsamling