Økt belastning som følge av omfattende hyttebygging og industriell produksjon, gjør at Øyer kommune trolig vil legge kloakkledning helt fra Tretten til Lillehammer for rensing. Dette er et slags startskudd på en avgiftseksplosjon som vil treffe flere enn øyværingene.

Dersom tilfellet Tretten utelukkende hadde handlet om at rensekapasiteten er for liten til å takle trafikktopper, kunne løsningen vært å mellomlagre kloakk og avløpsvann, og å kjøre det gjennom renseanlegget i perioder med lav belastning. I stedet blir det mange kilometer med ny ledning.

I Øyer forbereder de innbyggerne på at utgiftene i forbindelse med utfasing av renseanlegget på Tretten vil utløse en økning i kommunalt gebyr for vann og avløp på mellom 30 og 40 prosent. Kommunale sparepenger avsatt til slike formål er oppbrukt.

Faktum er at Tretten renseanlegg har vært et kjent problem i sju år. Omfattende investeringer som det både øyværinger og andre nå står foran, må forberedes. Det gjelder også økonomisk. Da er det neppe genialt å tømme fond i tider med høy utbyggingstakt.

Det er 40 år siden Mjøsaksjonen ble avsluttet. Renseanlegget på Tretten er like gammelt. Mye av den infrastrukturen som skal sikre både Mjøsa og drikkevannskvaliteten i dette nedbørsfeltet, er fra perioden 1973 til 1982. Deler av ledningsnettet er enda eldre, og oppgradering av gammelt ledningsnett er på landsbasis beregnet til å koste et tresifret milliardbeløp.

Les også

Lokalt renseanlegg fases ut. Gebyrsjokk i vente for alle

Noen kommuner har vært opptatt av fornyelse og modernisering i mange år. Andre er på etterskudd. På toppen av dette kommer det signaler om nye krav til rensing, fordi livet i Oslofjorden er i ferd med å bukke under.

Det vi står foran, er formidable investeringer. Vi kan med stor sikkerhet vente at prinsippet «forurenser betaler» skal gjelde. Det som ikke kan betales med tilknytningsavgifter, må dekkes inn gjennom årlig vann- og kloakkavgift. Slik kommer også regningene fra kommunen til å svi enda litt mer enn de har gjort.