Gå til sidens hovedinnhold

Det Norge vi lever i

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


GD hevdet på lederplass forrige uke at Senterpartiet trenger å bli utfordret på saker som omhandler «valgfrihet og levesett for de fleste av oss». GD begrunner dette med Sps klimapolitikk.

Senterpartiet er kritiske til deler av Høyreregjeringens klimamelding, da den inneholder flere forslag som er dårlig tilpasset det landet vi lever i. Klimameldingen innebærer blant annet krav om at i utgangspunktet alle personbiler og mindre varebiler kjøpt inn til offentlig sektor fra og med 2022 skal være elbiler eller såkalte nullutslippsbiler. Videre åpner regjeringen for forbud mot bruk av eldre biler i visse deler av landet og den legger opp til en voldsom økning i drivstoffprisen. For Senterpartiet virker det som om regjeringen har glemt hvor mangfoldig Norge egentlig er.

Alle kan ikke ta trikk, t-bane eller buss til jobb. Alle kan ikke kjøpe seg ny bil, noen må bruke den eldre bilen de har. Politikken som føres, må være tilpasset landet vi lever i. For hjemmesykepleieren på Lesja blir nattevakta både vanskelig og skummel ei januarnatt i minus 30 grader. Politipatruljen i Skjåk kan ikke ta hensyn til gradestokken. De må kunne rykke ut, uansett hvor kaldt det er.

Det er en linje i Høyreregjeringens politikk. Den har flere ganger innført grep som rammer usosialt. Senterpartiet ønsker å ta vare på et Norge med små forskjeller, og vi vil gi folk reell mulighet til å bo og jobbe der de vil i Norge. Regjeringen hevder at den har strammet inn på pendlerfradrag ut ifra et klimahensyn. Men i realiteten er dette en ren skatteskjerpelse for arbeidsfolk som må reise for å komme seg på jobb. Dersom ikke alle skal klumpe seg sammen i det som blir en svært trang og lite hyggelig bykjerne, må vi legge til rette for at folk fortsatt skal kunne pendle. På samme måte begrunnet regjeringen et avgifts-hopp på taxier med plass til rullestol med at det var et klimatiltak.

Vi tror det ødelegger tilliten til klimapolitikken dersom det svært ofte er slik at de som har lengst reisevei, dårligst råd eller ekstra behov, er de som konsekvent rammes hardest av det som i realiteten er symbolske klimatiltak.

Vi kan føre effektiv klimapolitikk uten øke de sosiale og geografiske forskjellene i Norge. Ett tiltak som vil ha stor effekt, er å senke avgiften på biodrivstoff. Vi var derfor sterkt imot at regjeringen innførte veibruksavgift all biodrivstoff 1. juli i fjor. Beregninger presentert fra transportnæringa og drivstoffselskapene høsten 2019 viste at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

For Senterpartiet er det uforståelig at ikke regjeringen vil satse på klimatiltak som er effektive og som vi vet at faktisk virker. Noe av det aller mest effektive vi kan gjøre, er å plante skog og effektivt forvalte skogressursene våre til å øke CO2-opptaket. I budsjettet framgår det at det årlige opptaket av CO2 i skog blir redusert med 3,4 mill. tonn fra 2018 til 2030. Reduksjonen av CO2-opptaket i norsk skog er dessverre større enn alle de samlede utslippsreduksjonene fra alle elbiler i Norge.

I Norge trenger vi en politikk tilpasset det mangfoldige landet vi lever i. Vi må ta vare på tingene våre. Vi må utnytte våre naturressurser til å bygge industri uten utslipp. Med våre store ressurser fra norsk skog og norsk vannkraft, har vi store muligheter. På skuldrene til norsk olje- og gassindustri kan vi ved hjelp av norsk skog, vannkraft og enorme havområder utvikle rene og klimavennlige produkter som virkelig kan gjøre en global forskjell.

Vi skal få ned klimautslippene. Men på veien dit må vi ikke glemme hvordan Norge henger sammen.

Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet