I GD tirsdag 19. okt. står å lese noe som jeg personlig syntes var en svært fremtidsrettet, spennende idé, ... Hvordan skaffe seg et godt liv, fra vugge til grav?

Nå er jo jeg av god, eldre årgang, oppvokst i en koloss av et hus i Valdres med trapper opp og ned, og tror mange er enige i at store, tomme hus er både kalde og direkte farlige for aldrende folk.

Dovre er ei flott bygd fra bunn til topp, mye av den ligger solvendt til, og etter min mening aldeles ypperlig for bygg av mindre hus med « alt på ei flate», solceller på taket og store vindusflater der sola gjør det meste av oppvarmingen, – også vinterstid.

Antall eldre øker, beholder vitaliteten lengre, og så lenge sykdom ikke er til hinder kan mange av dem bevege seg til butikk og kafé, søke sosialt samvær, gå til kirke, besøke de aller eldste på sykehjem og delta i lokalt lystige lag, lag og foreninger – i slike nærområder, med god tilrettelegging av og med fagutdannet personell i hjemmesykepleie.

Det planlegges i disse dager salg av hyttetomter i de samme omgivelser jeg snakker om, og i et slikt grenseland kan det skapes mye, til glede for alle i alle aldre. Her er det lagelig for dyrking av frukt, bær, grønnsaker, melk og ost. Kort sagt så er det bare fantasien som setter grenser. Det er snakk om nye ideer, å skape trygge, levende samfunn. Dette er de tanker de unge i Dovre nå fremmer, og bør lyttes til.

Unge folk av i dag bygger ikke generasjons-bygg, verken i høyde eller bredde. De vil ha store, lyse kjøkken med utgang til en grønnsakhage, drivhus og muligheter til å bo der, også i alderdommen. Stuer på rekke og rad blir borte, men framskapet etter en oldefar overlever nok.

I samme avis, samme dag leser jeg også til stor glede om midler til styrking av små og mellomstore bruk, og slik jeg ser det, blir dette en og samme sak, som utfyller hverandre og skaper levende bygder.

En dag vil en fremtidsrettet ungdom bli guide for hyttebyggere som vil oppleve gammel sæterdrift, hvor melka kommer fra, hvordan rømmen lages, se med fryd at geiter klatrer i trær, og at høna legger egg, kort sagt en levende støl. Gi dem muligheten til å oppleve bygdas ekte, gamle historie, fortalt på ekte, sterkt døla-mål. På en slik måte får den kommende hytteeier et godt forhold til bygda, uten å skape konfliktfylte miljøer som det vi ser i dag.

Vi må innse at turisme og nedbygging av fjellområdene våre er Gale-Mathias. La gjerne hyttebyggere komme, men krev at de bygger en lite energikrevende hytte i fjell-beltet, og etter god, gammel byggeskikk som Dovre er mestere av. Se på dem som en ressurs og ikke pest og plage. La de padle i Lågen, hoppe i strikk, klatre i juv, bruke løypenettet, gå på fotojakt. Dette skaper arbeidsplasser og styrker næringen, for disse vil også handle i butikkene våre. Den raseringen av fjellområdene vi nå er vitne til og har beitedyra våre, – er ikke egnet for turistnæring, de hører gardsdrifta til, men det er derimot områdene rundt der jeg bor på 750 MOH.

Slik snur vi på flisa og hindrer krig, med dyra til fjells og hyttefolket til bygds, noe som gir oss nye impulser, ideer og fortjeneste. Ikke for de grådige spekulantene kanskje, men for folk flest, – med omtanke for framtida ... i bygda.

Anne Kristine Engen, Dovre