Innlandets 46 kommuner stevner videre som om det kommunale livet skal være uforanderlig. I september skal det velges hundrevis av lokalpolitikere. De vil møte mer krevende utfordringer enn deres forgjengere har strevd med.
Om få uker vil de få vite mer om hvorfor det blir slik.

Før 1. april skal kommunedirektør Ola Helstad i Nordre Land og utvalget han har vært medlem av, oppnevnt av Solberg-regjeringen, legge fram resultatet av arbeidet for hvordan kommunene i framtida skal møte sine arbeidsoppgaver og utfordringer.
Arbeidet har til nå blitt møtt med dørgende taushet i Innlandets partier. Slik bør det ikke fortsette, dersom partiene skal være i stand til å forme hverdagslivet til oss alle, også i Innlandet.

Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad, Gudbrandsdølen Dagningen, Østlendingen, Glåmdalen og alle andre medier i Innlandet, vil møte tøffe journalistiske oppgaver:
Hvordan få fram at debatten knyttet til «Generalistkommuneutvalget» faktisk vil angå hver eneste innbygger i hver eneste kommune?

Navnet skaper avstand. Så handler det likevel om hvordan arbeid, skole, helse, vann, avløp, veger, barnevern, rettssikkerhet og mye, mye mer skal bli ivaretatt på likeverdig vis, uavhengig av hvilken kommune du og jeg bor i. Dette er vanskelig å ta hånd om i dag. Verre vil det bli i framtida om ikke myndighetene tar nye grep.

Rendalen kommune er Innlandets største, målt i areal. Ringsaker kommune er Innlandets største, målt i folketall. Samtidig er flere av tidligere Vestfold fylkes seks kommuner like store eller større enn Ringsaker.
I alle kommuner, uavhengig av størrelse, skal innbyggerne ha tilgang på samme rettigheter og tjenester. Det er dette som kjennetegner «generalistkommuneprinsippet».

Jan Tore Sanner var kommunalminister i Solberg-regjeringen. Ved en anledning spurte jeg Sanner om hva han mente Rendalen kommune med sine drøyt 1750 innbyggere bør gjøre for å sikre sine innbyggere tilbud og tjenester rendølene har krav på – også i framtida.
Det må Rendalen kommune selv ta stilling til, svarte han. Sanner ville ikke begi seg inn på å gi råd om hva en kommune som er større enn Vestfold fylke, bør gjøre.

Utvalget Helstad har vært medlem av, fikk mange oppgaver. Inkludert å vurdere alternativer til generalistkommunesystemet, og å diskutere fordeler og ulemper med alternativene, sammenliknet med dagens system.
Forhåpentligvis vil utvalget bli like tydelig i sitt arbeid, slik tidligere H-statsråd Victor Norman var i sin utredning om demografiutfordringene i distriktene (avgitt i 2020).

Norman-utvalget viste til at det var og er et stort behov for nytenkning om distriktenes plass i vårt samfunn og om distriktspolitikken. Uansett konklusjon fra generalistutvalget må også dette arbeidet munne ut med et kraftig fokus på distriktspolitikken.
Uten en betydelig opprustning og endring av den distriktspolitiske innsatsen står svært mange kommuner i Norge – også i Innlandet – utsatt til for å kollapse. Forvitringen demografisk og ressursmessig pågår i dag for fullt.

Flere partier i Innlandet har hatt sine årsmøter. Innlandet Ap skal ha sitt årsmøte i helga før generalistdebatten gis fornyet kraft og aktualitet.
Det er bemerkelsesverdig at en stor region som Innlandet har vært og er så upåvirkelig av debatter om hvordan kommunene skal ivareta sine innbyggeres framtidige rettigheter og tjenester.
Uberettiget kritikk? Bare vent til hva som blir de brutale virkningene av det som skjer i dag.

Ap, Sp og Høyre har ambisjoner om å utøve politisk lederskap også i Innlandet. Kommunene står framfor en eksplosjon i kostnader som folk flest ikke er seg bevisst.
Økte strømpriser har resultert i voldsomme reaksjoner. Disse kostnadene er beskjedne sammenliknet med hva vi har i vente, f. eks til vann, avløp, pleie, veger og miljø.

Distriktskommuner bør gjerne kreve en mer ambisiøs distriktspolitikk. Dette er ikke nok. Organisering og utvikling av Kommune-Norge vil derfor angå oss alle.