Gå til sidens hovedinnhold

Det stille rovdyrproblemet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Innlandet er et stort fylke med ulik rovdyrproblematikk. Rovdyrpolitikken har over tid vært gjenstand for konflikt og særlig ulven har fått stor mediedekning – nå sist i forbindelse med flytting av Elgåulven.

Rovdyrdebatten i Norge har hatt og har store motsetninger, og mange fremstiller det som for eller mot rovdyr. Dette er en enkel fremstilling. Over tid har Stortinget blitt enige om et rovdyrforlik, som både ivaretar artsmangfold, beitenæring og naturmangfold.

Mange som før sto hardt mot hverandre, ser at dette forliket gir god grobunn for en balansert utvikling. For Arbeiderpartiets utvikling av rovdyrpolitikk er det viktig at et forlik favner bredt og godt i befolkningen. En av utfordringene vi har sett mye av i det siste, er at vi ikke klarer å forvalte forliket til Stortinget. Dette skaper stor frustrasjon i mange beitelag i Innlandet. Forvaltningen klarer ikke å holde bestandsmålene.

Bondelaget hadde forrige uke en markering med tre klare budskap:
1. Lytt til rovviltnemndene
2. Reduser trykket i ulvesona
3. Følg opp Stortingets bestandsmål

Dette er klare og tydelige budskap for Arbeiderpartiet å stille seg bak. Nå må det være nok av at forvaltninga stopper et bredt politisk forlik i Stortinget, og vi må se på hvilke politiske grep som må tas for å kunne endre denne utviklingen.

Mediebildet handler ofte om ulv og bjørn, men et stille rovdyrproblem er jerven. Denne står for 56 prosent av alle sauetap i Innlandet og kommer sjelden fram i debatten. Jegere, beitelagsledere og andre berørte, blant annet i Skjåk og Lesja, er fortvilt over en jervebestand som er langt høyere enn det vedtatte bestandsmålet. Det har vært store tap over tid, aller mest i Skjåk og Lesja. Nå ber de om at rovdyrforliket håndheves.

I disse kommunene, med grenser mot Møre og Romsdal og Vestland, har vi nasjonalparkene Breheimen og Reinheimen. Her skaper snaufjellet utfordrende jaktområder. Vinteren 2020 ble det registrert like mange jervekull i Skjåk som det skal være i hele region 3 (gamle Oppland fylke). Når tapstallene er så store i Skjåk og Lesja indikerer det direkte at jervestamma er altfor stort i dette område. Vil vi bevare beitelag og bosettingsgrunnlag i disse områdene, må vi nå stille politiske krav til at forvaltninga gjennomfører de politiske vedtatte målsettingene om bestandsmål og at rovdyrtrykket blir jevnt fordelt i de forskjellige regionene.

De vanskelige forholdene i fjellet gjør at jegere og Statens naturoppsyn i større grad må få tilgang til de virkemidlene som er vurdert til å være mest effektive, det er vedtatte bestandsmål, hvis forvaltningen med dagens virkemidler ikke oppnår bestandsmålene i rovdyrforliket forventer vi at det kommer en ny dialog i Stortinget. For regjeringen og forvaltningen må rapportere tilbake om de ikke har rammer for å innfri forliket. Det kreves handling nå!

Hans Kristian Enge, fylkesutvalgsmedlem (Ap) og nestleder Rovviltnemnda Region 3
Gry Sletta, leder Lesja Ap
Stig Erlend Banken, leder Skjåk Ap