Gå til sidens hovedinnhold

Det viktigste rettferdighetskravet i norsk arbeidsliv, ligger fortsatt uløst

Artikkelen er over 2 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen valgte å stoppe sykehusstreiken. Beslutningen møtes med skuffelse og raseri blant arbeidstakerne, mens Arbeidsgiverforeningen Spekter sier det er bra streiken er over og at tilbudet til pasientene normaliseres.

Det er vanskelig å se for seg en sykehusstreik som ikke rammer pasienter. Det har selvsagt også konflikten som ble avblåst gjennom Regjeringens inngripen gjort. Men vi har ikke vært i nærheten av noe som har liknet alvorlige konsekvenser.

Det spesielle ved denne streiken og måten den ble avsluttet på, er at Regjeringen sørger for å avslutte et konflikt der Regjeringen og den ene parten har sammefallende syn på hovedkravet; penjonsopptjening fra første krone. Det skal fortsatt være slik at de som tjener minst, også skal ha begrenset mulighet til å tjene opp til pensjon i alderdommen. Dette er og blir urettferdig, og det bidrar til økte forskjeller.

Tvungen lønnsnemnd utløser gjerne debatt om hvor vidt streikeretten er reell. I enkelte sektorer, som i helsesektoren, vil vi ofte oppleve at konflikter avblåses av myndighetene fordi liv og helse er i fare. I denne konflikten framstår avblåsningen som både forhastet og unødvendig.

De som tjener minst, skal ha begrenset mulighet til å tjene opp til pensjon

Heller ikke den varslede opptrappingen skulle tilsi tvungen lønnsnemnd, fordi liv og helse kunne vært ivaretatt gjennom dispensasjoner. Det bryet har ikke arbeidsgiverne tatt seg, ifølge de streikende. Det burde arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vite. I stedet for å løpe arbeidsgivernes ærend, kunne statsråden minnet partene om viktigheten av å ivareta liv og helse gjennom dispensasjoner.

Dermed ligger det viktigste rettferdighetskravet i norsk arbeidsliv fortsatt uløst.