Det er trist når unge mennesker mister livet. Ekstra unødvendig oppleves det når det skjer som følge av ulykker som en tenker kunne vært unngått. Den siste uka har vi hatt to tragiske elveulykker i Gudbrandsdalen. Mandag omkom en tsjekkisk turist i 20-åra etter å ha raftet i Sjoa, mens en brite tidlig i 20-åra, bosatt i området, døde etter å ha padlet i Smådøla i Lom onsdag.

Å utfordre naturen vil alltid være forbundet med fare. Du kan være så dyktig du bare vil i det du driver med, men uhell kan likevel skje. Derfor snakker mange som driver med ekstremsport om kalkulert risiko. Så ligger det i mange menneskers natur å teste seg mot naturkreftene. Stort sett går det bra - og det er til å forstå at det gir store opplevelser.

Likevel er det ikke til å unngå at det kjennes meningsløst når så unge mennesker omkommer.

Det ideelle ville vært om vi kunne utfordret naturen og alltid kommet unna med det. Det vil ikke skje. Samtidig må vi ikke glemme at en stor del av den aktiviteten vi for eksempel ser i Sjoa er langt tryggere i dag enn for 30 år siden. Dødsulykka mandag var den første på ti år, mens vi de ti første åra Sjoa ble tatt i bruk til rafting hadde seks dødsulykker som følge av aktiviteten.

Utstyret har blitt bedre, kunnskapen er høyere, og folk er flinkere til å vurdere egne evner.

Ikke minst har reisemålene og aktivitetsbedriftene blitt svært gode til å informere. Og bedriftene som driver med for eksempel elveaktiviteter kommersielt kommer sjelden borti farlige situasjoner. Deres kunder får hjelp til å boltre seg der det er så trygt som det kan bli.

Ulykkene skjer som regel når folk kaster seg uti utfordringer som det advares mot. Det kan på mange måter sammenlignes med å kjøre i rasfarlige områder utenfor alpinløypene. Da er ikke ulykker til å unngå. Noen ganger går det dessverre helt galt.