Det er fint at regjeringen nå forteller oss hvor flinke vi har vært til å ta imot mennesker på flukt fra Ukraina, om hvor fornøyde ukrainske flyktninger er med hvordan de er tatt imot, om den gode jobben kommunene gjør, og hvor smidig dette går. «Tenke nytt i stat og kommuner».

Hva med alle andre mennesker på flukt fra forferdelige forhold i sine hjemland? Hva med det som fortsatt skjer i Irak, i Syria, i Afghanistan, i Eritrea, i Somalia? Skal vi bare glemme dette? Skal vi la menneskene på flukt i Middelhavet seile sin egen sjø og drukne i havet mens vi lukker øynene?

40000 fra Ukraina i år og neste år, det er mange og de skal selvsagt tas imot på beste måte. Men familien fra Syria, moren og datteren fra Somalia, unge gutter/menn fra Afghanistan – alle disse har også krav på «tilrettelegging, justeringer og godvilje». Marte og Jonas, glem aldri det!

EU sitt krisemøte om flyktningsituasjonen i Middelhavet holdes i dag, og ifølge Jonas Gahr Støre så er «Norge med i diskusjonen». La oss da virkelig håpe at det raskt kommer resultater av den diskusjonen, og at alle våre brødre og søstre på flukt får ta del i velviljen som tydeligvis er til stede i kommunene. La oss håpe at alle blir tatt imot på samme måte og får ting lagt til rette mht. bosetting, skole, helsehjelp, arbeid etc. som flyktningene fra Ukraina.

Det er ikke bare der det er og har vært terrorbombing. Det er ikke bare der strømforsyning og vannforsyning er ødelagt, at mennesker bor i ruiner, at det er kaldt, at det er mangel på mat og klær, at barn er livredde. Det er krigens ansikt uansett hvor krigen er og hvem den rammer.

La det være helt klart, midt i mine betenkeligheter, at jeg sjølsagt ønsker mennesker på flukt fra Ukraina velkommen og lykke til. På samme måte som jeg ønsker mennesker på flukt fra alle land der kriger gjør leveforholdene uutholdelige for mennesker på flukt velkommen. La oss også slutte å kalle det for «migranter» og sette riktig navn på det. Dette er flyktningenes krise og det gjelder uansett hvor de kommer fra.