Landstreffet for russen har blitt avholdt i byen siden 1997. Det startet som et arrangement rundt ishallene og Lysgårdsbakken, men ble flyttet opp til Birkebeineren skistadion rundt årtusenskiftet. Slik skulle man gi russen et best mulig og trygt arrangement, som skulle sikre dem minner for livet, men i 2019 så det ut til at minnene skulle blekne.

Lillehammer Olympiapark sto igjen som arrangør for hele treffet. På grunn av at det ville være for dyrt å arrangere et stort russetreff med tilstrekkelig sikkerhet, ville dette bli det siste året, hvor Lillehammer Olympiapark var hovedarrangør. Det samme året hadde de vunnet en rettstvist mot sin tidligere samarbeidspartner Russens organisasjonskomité, som hadde stevnet dem for fjorten millioner kroner.

– I juni 2019 kom beskjeden om at det skulle bli et nedskalert russetreff i 2020, men så kom koronapandemien og det ble ikke holdt noe russetreff der på to år. Imens fortsatte letingen etter en ny samarbeidspartner, forteller administrerende direktør Per Olav Andersen for Lillehammer Olympiapark.

– Det var ingen interessante arrangører i 2019 og vi slipper ikke til hvem som helst, kun seriøse aktører. Hadde vi ikke funnet det, hadde vi lagt ned arrangementet. Vi vil ikke at vårt eget varemerke skal bli forbundet med noe negativt.

Valget skulle falle på selskapet Noe Skjer AS. Det er et nyopprettet selskap bestående av seks personer fra Lillehammers utelivs- og kulturbransje. Det er disse som skal forvalte det potensialet som landstreffet på skistadion har.

– Det finnes kanskje ikke et bedre egnet sted enn birkebeinerstadion for å arrangere så store russetreff. Russen har også blitt godt vant med byen. De bor på hotell og handler på butikkene. Dette skjer når det er relativt rolig i byen, sier Andersen.


– En fest som ingen har lyst til å forlate

Selskapet Noe Skjer hadde sitt første styremøte tidligere denne uken. Klirringen fra kaffekopper, blir avbrutt av meldingslyder fra mobiltelefoner og summingen fra seks bærbare datamaskiner. Med sin erfaring sier de spøkefullt at det er noen hundre år med erfaring fra utelivet rundt bordet, men som Kjetil Liljebäck, medeier i Brenneriet, poengterer, er noen ting tydelig i fokus.

– Ryktet til treffet på Lillehammer er at det er Norges tryggeste og det er noe vi ønsker å bevare. Det er viktig for foreldrene i byen her, men også i resten av landet. Målet er å lage en aller tiders fest for russen.

Det er fremdeles for tidlig å vise til konkrete planer som de har, men noen forandringer er det.

– Den største forskjellen er at vi flytter litt på datoene for arrangementet. Før har den blitt holdt den første helga i mai og da har det til tider vært litt kaldt. Vi ser for oss å holde treffet den siste helgen før 17. mai og vi endrer navnet til «russefinale», for man må jo få med seg finalen, sier Kjetil Liljebäck.

Styreleder Carl Wiktor Schwarz, medeier i Nikkers, skyter inn:

– Vi kan også kanskje gi den et løft. Til nå har det kanskje vært slik at folk har kommet opp og sett et band, så har de dratt igjen. Vi ønsker at de skal tilbringe mer tid inne på selve festivalområdet og vi har lyst til å lage en fest som ingen har lyst til å forlate.


Gode erfaringskonsulenter

Selv med mye erfaring, er russetreffet utfordrende å arrangere. Det er også noen vanskeligheter som ikke er så tydelig, som Anne Marie Skjærvik påpeker:

– Det er jo en veldig homogen gruppe, som ikke kommer tilbake igjen til neste år. Man må treffe godt med arrangementet hvert år.

Skjærvik har mangeårig erfaring både på og bak scene.

Folkene i Noe Skjer skal stå for selve arrangementet, mens Lillehammer Olympiapark sørger for plassen og anlegget.

– Olympiaparken har gjort en god jobb i mange år, men de har tatt kontakt med oss, slik at vi tar stafettpinnen videre. Nå lener vi oss på den kompetansen de har gitt oss og som vi har tilgang til, sier Morten Myhre Skråtengen, medeier i utestedet Nikkers.

– Uten dem som erfaringskonsulenter, vet jeg ikke om vi ville tatt den jobben, så enkelt er det, sier styreleder Schwarz.

Veien videre

Det er en ny organisasjon som skal ta over russetreffet og de har akkurat begynt på planleggingen, men med så mye erfaring fra kulturlivet og utelivsbransjen samlet i en organisasjon, hvordan ser fremtiden ellers ut?

– Man vet ikke og det kan tenkes at vi tar på oss andre arrangement i fremtiden. Vi har jo ikke brukt ordet «russ» i selskapet vårt, sier Skjærsvik.

Skråtengen griper ordet:

– Vi driver jo med fest og moro, det er det vi har drevet med i mange år og det er det vi føler vi har spisskompetanse på. Fokuset vårt nå er russetreffet, så får eventuelle andre arrangement komme ved en senere anledning.

– Det er ikke tvil om ar kompetanse vi etter hvert opparbeider oss kan brukes på andre ting også. Lillehammer er jo en arrangementsby, sier Schwarz.

Summingen fra laptopene tiltar og møtet går sin gang.